Sjekket oljeforurensning i Mossesundet etter lekkasje fra krigsvrak

– Vi fant ingen oljeforurensning i blåskjellene vi undersøkte i Mossesundet, men svært dårlig tilstand på havbunnen nærmest byen, sier forsker Stepan Boitsov.

Han er førsteforfatter av en ny rapport til Kystverket om miljøtilstanden i Mossesundet rundt vraket av "Nordvard".

Det nazi-kaprede forsyningsskipet ble senket i Mossesundet av britiske bombefly i 1944. Om bord var store mengder diesel. Vraket har siden vært til bry for lokalbefolkning og miljømyndigheter. Les mer i faktaboksen:

MS Nordvard i Mossesundet

• Desember 1944: Det nazi-kaprede forsyningsskipet "Nordvard" ble senket av britiske bombefly.
• Det sank til 34 meters dyp, delvis ned i mudderet. I tankene hadde det store mengder diesel.
• Siden har drivstoffet lekket ut i større og mindre mengder, senest i 2022.
• Kystverket har i flere omganger hentet opp diesel fra vraket, og tror de har klart å tømme det.
• I januar kontaktet de HI med ønske om å finne ut hvorvidt lekkasjene har satt mer varige spor på miljøet.

Les også om "Nordvard" hos Kystverket.

Blåskjell er en levende sensor

Siden blåskjell livnærer seg ved å filtrere partikler fra sjøvannet, samler de også opp forurensning der det er til stede. De er en god indikator for tilstanden på vannet.

Forskerne sjekket blåskjell på 11 steder fjernt og nært vraket. Se kart.

– Ut fra analysene av blåskjellene, må vi anta at nyere oljeutslipp fra vraket har hatt ubetydelig effekt på vannmiljøet i overflaten, sier Boitsov.

Kystverkets tidligere undersøkelser med ROV har vist at de nyeste lekkasjene har vært på kun noen hundre liter.

Men havbunnen avslørte "svært dårlig tilstand"

Men forskerne sjekket også sediment i havbunnen for oljeforurensning, som THC (total hydrokarboninnhold) og PAH (en gruppe tjærestoffer).

I indre del av Mossesunder, nærmest byen, fant de en havbunn med "svært dårlig tilstand". Andre steder var det "dårlig tilstand". Men ikke på grunn av "Nordvard".

– Forurensingen skyldes først og fremst visse typer PAH som stammer fra forbrenning, som kull- og vedfyring, bileksos, båttrafikk og industri. Det er til forskjell fra diesel i "Nordvard", som heller vil slå ut på andre typer tjærestoffer, kalt NPD, forklarer Boitsov.

Nivåene var lavere ved vraket og minket nordover i sundet.

Sakte forurensning over lang tid – ikke først og fremst fra vraket

På alle prøvestasjonene utgjorde NPD-stoffene en langt mindre del av den totale forurensningen i sundet.

Sedimenter på havbunnen dannes ved at partikler hele tiden "snør" sakte men sikkert. Når forskerne har målt oljestoffer i de to øverste centimentrene med sediment, gjenspeiler det forurensning over lengre tid, trolig de siste 10-20 årene.

– Olje fra "Nordvard"-vraket kan med andre ord ha bidratt til forurensing av havbunnen gjennom tiden, men bare som en mindre kilde, sier Stepan Boitsov.

Forskeren understreker at mindre lekkasjer fra vraket åpenbart har gitt en synlig og udelikat oljefilm i perioder, slik som da Moss kommune stengte en populær badeplass i 2022. Men disse har altså ikke hatt nevneverdig langtidspåvirkning på havmiljøet.

– Det er gode nyheter at miljøet ikke har tatt skade av Nordvard-lekkasjen, sier direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans Petter Mortensholm. 

Referanse

Stepan Boitsov (HI), Tore Strohmeier (HI) og Ingrid Johanne Lauvrak (Kystverket). Oljeforurensning i Mossesundet etter oljelekkasjen fra vraket av MS Nordvard 2022-2023. Rapport fra havforskningen 2023-44