Tester nye metoder for å drepe havnespy

Havnespy er en type sjøpung som ikke hører naturlig til i norske farvann. Som navnet tilsier, etablerer havnespy seg ofte i havner. Sannsynligvis transporteres den ofte ved hjelp av skipstrafikk. 

Sjøpungen kan blant annet vokse på kaier, skipsskrog, småbåter og flyteobjekter som tauverk, flytebrygger og blåser. I Haugesund har den spredd seg i havnen.

Bruker brent kalk

Siden arten ble oppdaget i Norge i 2020, har havforskere prøvd å finne metoder for å bekjempe arten. I Haugesund skal de bruke et kalkprodukt. Dette har allerede vært testet i laboratorium, hvor de har sett 98 prosent dødelighet hos sjøpungen.

– Vi bruker partikler fra en type brent kalk. Når det kommer i kontakt med vann utvikler det varme, og så blir det surt, sier havforsker Vivian Husa.

1/2

Skal teste to metoder

Først vil forskerne henge opp matter vertikalt langs den havnespy-infiserte betongkaien. I disse mattene er det lommer som er fylt opp med kalk. Disse skal henge i direkte kontakt med havnespyet i 24 timer. 

I det andre forsøket vil dykkere legge ut et lag med kalkpartikler i et utvalgt område. Her vil de bruke en egenutviklet «pyramide» for å beskytte dykkerne mot stoffet.

– Dykkerne kunne bare strødd det utover, men de bør ikke få stoffet på seg. Derfor har vi utviklet denne pyramiden, som skal gjøre det sikrere for de som skal fordele ut kalken, sier Husa.

I begge forsøkene vil områdene bli dokumentert med foto før og etterpå, slik at de kan overvåke hvordan havnespyet utvikler seg etter å ha blitt påvirket av kalken.

– I dette området er det spesielt mye havnespy, så i løpet av de neste månedene vil vi få gode indikasjoner på om det gror tilbake, forklarer Husa.

1/6

Kan ha negative effekter på andre dyr

Kalkproduktet som brukes mot havnespyet kan også ha negative effekter på andre organismer.

– På kaiveggen hvor vi skal teste dette er det tette matter med havnespy overalt. Det virker ikke som om det er noe levende igjen der. Det eneste som stikker ut er dødmannshånd, sier Husa.

Dødmannshånden er en bløtkorall som antagelig har noen stoffer som gjør at havnespy ikke vil vokse på den.

– Dette er først og fremst en test for å se hvordan den brente kalken fungerer i sjø. Vi tar høyde for at det også kan påvirke andre arter som bor der, fortsetter Husa.

Det er et begrenset område på om lag 3 m² som behandles. 

1/3

Positive tiltak for bekjempelse

Norge har forpliktet seg gjennom FNs naturavtale, til å prioritere arbeidet mot fremmede arter i større grad. 

– Det er viktig at vi gjør det vi kan for å bremse spredningen av havnespy til et slikt nivå at vi unngår de mest negative konsekvensene arten kan ha for naturmangfold og sårbar natur, oppdrett og annen næring, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

Se pressebilder/video fra demonstrasjonen og forsøket.