Vi kan berge hummeren, men det betyr store kutt i fisket

Det norske hummerfisket går helt tilbake til 1600-tallet. Nordmenn eksporterte levende hummer til kontinentet, og kystfolket kunne tjene gode penger. Det eventyret er over for lengst.

I dag er bestanden kraftig nedfisket. Hummer er klassifisert som «sårbar» i den norske rødlisten.

Det kommersielle hummerfisket er så godt som utryddet. Det er fritidsfiskerne som dominerer, de som ikke er avhengige av økonomisk avkastning.

Rundt 33. 000 fritidsfiskere melder seg på hummerfisket årlig. Hver og en har lov til å fiske med ti teiner hver.

Hovedårsaken til at den norske hummerbestanden er så lav, er det omfattende fisket.

Dette ser vi tydelig i fredningsområder for hummer. Her er det kun lov å fiske med stang og snøre, ingen teiner, og dermed går hummeren fri.

Vi på Havforskningsinstituttet forsker på effektene av slike fredningsområder. Etter femten år med fredning, har antall kilo hummer vi får i teinene på feltundersøkelsene våre økt med 500 prosent. Vi ser flere og større hummer enn tidligere.

Lar vi være å fiske hummer, så styrker bestanden seg betydelig.

Dagens tiltak virker ikke godt nok

De siste femten årene har det blitt satt inn flere tiltak i hummerfisket, med mål om å bygge opp igjen bestanden.

Det har virket – litt. Nedgangen i bestanden ser ut til å ha blitt bremset, men vi observerer ikke den veksten som har vært formålet med tiltakene.

Problemet med dagens tiltak er at de bare regulerer innsatsen. Ikke antall deltagere. Ikke hvor mye som kan fiskes.

Reglene handler hovedsakelig om sesong og antall teiner per fisker. Men det er ikke regulert hvor mange som kan delta i hummerfisket. Totalt antall teiner i sjøen er i praksis ubegrenset.

Enhver mulig oppbygging av bestanden kan lett bli spist opp. Flere hummer i sjøen betyr at sjansen for fangst øker – og da vil fort flere bli med på fisket. Dette er et velkjent fenomen globalt, spesielt i fritidsfiske.

Det beste hadde vært å stoppe hummerfisket i noen år

Forskningsresultatene våre fra fredningsområdene, tilsier at det mest effektive grepet hadde vært å stoppe hummerfisket for en periode. Da kunne bestanden fått bygd seg opp på et mer solid nivå.

Er det mulig i praksis? Hummerfisket er en tradisjonsrik del av kystkulturen vår, som betyr mye for mange. Motstanden mot midlertidig fredning har vært stor.

Men det er like fullt nødvendig å sette inn tiltak.

Så hva kan gjøres? Jo:

• Umiddelbart bør antall teiner per fritidsfisker halveres. Da vil færre hummer gå i fellen og færre teiner bli mistet på sjøen. Tapte teiner kan fiske videre i mange år.
• Det bør vurderes om det bare er yrkesfiskere som kan dokumentere et historisk næringsfiske på hummer som får fiske med hundre teiner. I dag kan ethvert merkeregistrert fiskefartøy gjøre dette.
• Innføre maksmål på Vestlandet, som allerede er innført i Skagerrak.
• Myndighetene bør også på sikt endre forvaltningen: Istedenfor å regulere innsatsen bør vi regulere uttaket av hummer.

Det bør settes et tak på hvor mye hummer som kan fiskes hvert år, både for yrkes- og fritidsfiskere.

Vi kan gjerne kalle det for kvoter. Vi havforskere må lage et system for å kunne gi kunnskapsbaserte kvoteråd – men det skal vi få til. Vi har nær hundre års erfaring fra andre bestander.

Myndighetene og fiskerne må bli med i samtalen om hvordan et slikt system bør utformes.

Kombinerer vi disse tiltakene med et nettverk av både eksisterende og nye fredningsområder, sikrer vi den norske hummerens fremtid, samtidig som vi driver et bærekraftig fiske.