Publisert: 25.09.2023
Situasjonen kan kort oppsummeres slik: tilstanden i Hardangerfjorden er "god til svært god" i tilstandsvurderingen som er basert på vannforskriftskriterier og vurderingsverktøy.
Når vi ser på alle detaljene som undersøkes, blir det mer komplisert:
I Hardangerfjorden produseres det over 100 000 tonn oppdrettslaks i året. Siden produksjonen foregår i åpne merder, fører det naturlig nok til utslipp til sjøen rundt.
Hvor mye næringssalter er det i Hardangerfjorden?
– Beregningene våre viser at utslipp fra fiskeoppdrett utgjør under 10 % av de næringssaltene som naturlig tilføres Hardangerfjorden hvert år, sier forsker Morten Skogen.
I Hardangerfjorden slippes det årlig ut om lag 4500 tonn med løst nitrogen fra oppdrettsanlegg. Siden fjorden har god vannutskifting i overflatevannet, er ikke dette nødvendigvis et problem.
– Til sammenligning viser modellberegningene våre at i sommerhalvåret er den naturlige tilførselen av nitrogen fra kyst til fjord via havstrømmene på over 30 000 tonn, sier Skogen.
For å finne ut hvordan vannkvaliteten er, trengs det overvåking. Gjennom vannforskriften er det utviklet et godt system for overvåkning av miljøtilstand i kystvann.
I dette systemet inngår faktorer som næringssaltkonsentrasjoner, planteplanktonbiomasse, sammensetning av makroalger i fjæra, oksygenforhold i bunnvann og dyresamfunn i bunnsediment.
Hardangerfjorden har vært overvåket siden 2010 gjennom disse prosjektene (se faktaboks for detaljer):
– Målinger av næringssalter og planteplankton-biomasse viser «svært god» og «god» tilstand på alle stasjoner. Det har vært noe økning av planteplanktonkonsentrasjon de siste årene, men det er for tidlig å si om dette er en trend eller naturlige svingninger, sier forsker Vivian Husa.
Også makroalger i fjæra slik som tang og tare (fjæreindeksen) og dyresamfunn i bunnsedimenter har «svært god» og «god» miljøtilstand på alle stasjoner i Hardangerfjorden.
I terskelfjorder er de dype bassengene inne i fjorden avgrenset med et grunnere område i munningen (en såkalt terskel skapt av en isbre for veldig lenge siden).
– Denne terskelen er ca. 170 m i Hardangerfjorden, mens det er flere basseng innover med dyp på mellom 500 og 860 meter, sier forsker Lars Asplin.
Ofte er det slik at vannet nede i slike basseng sjelden skiftes ut, og bare når tilstrekkelig tungt vann «skvalper» over terskelen. Dette ser vi for eksempel i Masfjorden i Nordhordland.
I Hardangerfjorden er dette litt annerledes:
– I den store og brede Hardangerfjorden ser det ut til at vannet i dypet fornyes gjennom lokale prosesser der overflatevannet, som har en høy grad av utskiftning med kystvannet, føres nedover i dypet til bunnen, sier Asplin.
Regelmessige observasjoner av temperatur ved bunnen i Hardangerfjorden viser en jevn økning de siste fire årene.
– Det henger sammen med en større temperaturøkning i de øvre vannlag i kystvannet. Denne jevne økningen tilsier at bunnvannet i Hardangerfjorden jevnt tilføres vann ovenfra, sier Asplin.
For å ha kontroll på hvordan oksygennivået i Hardangerfjorden utvikler seg, gjennomfører Havforskningsinstituttet månedlige tokt der blant annet oksygennivået måles.
Resultatene viser for eksempel liten variasjon i oksygennivået fra 2020 til i dag, men det kan se ut som det er en liten økning etter 2022. Sannsynligvis er det bare en svingning i det naturlige nivået.
– At oksygennivået ikke endrer seg i særlig grad, betyr at vannet i dypet stadig får tilført oksygenrikt vann, sier Asplin.
De siste årene har det dukket opp en del trådalger/trådformede makroalger, populært kalt lurv, både i Hardangerfjorden og andre steder langs kysten vår. Det er usikkert hva dette skyldes.
I Hardangerfjorden ble det gjennomført en større studie av makroalgesamfunn i fjæra og ned til 30 meters dyp i 2008–2011 for å finne ut hvordan oppdrett kunne påvirke fjorden.
– Resultatene viste at det meste var som på 1950-tallet, men vi observerte noen endringer som høyere forekomst av varmekjære arter og at rødalger gikk lenger inn i fjordarmene enn før, sier Husa.
Økningen i de varmekjære artene skyldes klimaendring og høyere temperatur, mens økningen av rødalger inne i fjordarmene skyldes endrede utslippsmønster fra vannkraftproduksjon.
Men også andre faktorer påvirker sammensetningen av makroalgesamfunnet i fjorden:
– På mange lokaliteter i Hardangerfjorden er langpiggete kråkeboller den faktoren som i størst grad regulerer makroalgesamfunnet som består av ulike arter tang og tare, sier hun.
Om vinteren går kråkebollene helt opp i fjæra og beiter ned all vegetasjon. På våren trekker kråkebollene ned under brakksvannslaget, og det vokser opp opportunistiske alger (for eksempel trådalger), der fjellet er bart etter kråkebollenes beiting.
– Når vi snakker om påvirkning fra oppdrettsanlegg på bunndyr, må vi skille mellom anleggets influensområde som er området rett rundt anlegget, og regional påvirkning av dypbassenger i fjorden, sier Husa.
Med åpne merder er det vanskelig å unngå påvirkning av bunnen i nærheten av anleggene. Derfor overvåkes miljøtilstanden i nærsonen til alle anlegg gjennom de såkalte B- og C-undersøkelsene.
– De aller fleste anleggene i Hardangerfjorden har god eller meget god miljøtilstand ifølge denne overvåkingen, sier Husa.
Likevel er det noen anlegg som skiller seg negativt ut:
– Fellesnevneren for disse er at de har lav bunnstrøm under anlegget. I slike tilfeller faller all fiskeskiten ned på et lite område, noe som kan medføre dårlig miljøtilstand, sier hun.
– Det er ingen resultater fra overvåkingsstasjonene i Hardangerfjorden som tyder på at dypvannsbassengene er påvirket av oppdrettsnæringen, sier Husa.
Dersom utslipp fra oppdrett begynner å påvirke dypbassengene i fjordene våre, blir det regnet som en alvorlig sak av myndighetene.
– Forvaltningsmyndighetene iverksetter tiltak dersom det er for mye oppdrett i en fjord slik at hele fjorden påvirkes og det oppstår endringer i bunnsamfunn og dårlige oksygenforhold. Derfor overvåkes artssammensetningen regelmessig i dypbassengene i Hardangerfjorden, sier hun.
Hardangerfjorden har mange områder med sårbare naturtyper som korallrev og bløtbunnskorallskog.
– De siste årene har det vært stort fokus på å unngå å plassere anlegg over slike sårbare naturtyper. Derfor har Havforskningsinstituttet utviklet metodikk for hvordan slike naturtyper kan kartlegges før nye anlegg blir etablert eller gamle utvidet, sier Husa.
Miljøtilstanden som omtales i denne artikkelen er basert på overvåkningsdata, og gjelder for dagens produksjon av laksefisk i Hardangerfjorden.
Flere oppdrettere har søkt om å utvide produksjonen. Dersom de får en slik tillatelse, kan situasjonen med tanke på næringssalter endre seg.
– Da må det gjøres nye vurderinger av bærekraften til fjorden der det blir tatt høyde for økt produksjon. Slike vurderinger gjøres ved bruk av modeller og beregninger, sier Husa.