Gå til hovedinnhold

Er Hardangerfjorden overgjødslet?


Bilde av baugen på en båt som er på vei innover en fjord. Sjø foran båten, fjell på siden.

Havforskningsinstituttet gjennomfører flere tokt i Hardangerfjorden hvert år. På flere av disse blir det tatt vannprøver for at forskerne skal kunne se hvordan det står til med vannkvaliteten.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Hardangerfjorden er et av de mest oppdrettsintensive områdene vi har. Her slippes det også ut mye næringssalter. Blir den samlede belastningen for stor?

Situasjonen kan kort oppsummeres slik: tilstanden i Hardangerfjorden er "god til svært god" i tilstandsvurderingen som er basert på vannforskriftskriterier og vurderingsverktøy.

Når vi ser på alle detaljene som undersøkes, blir det mer komplisert:

I Hardangerfjorden produseres det over 100 000 tonn oppdrettslaks i året. Siden produksjonen foregår i åpne merder, fører det naturlig nok til utslipp til sjøen rundt.  

Hvor mye næringssalter er det i Hardangerfjorden?

– Beregningene våre viser at utslipp fra fiskeoppdrett utgjør under 10 % av de næringssaltene som naturlig tilføres Hardangerfjorden hvert år, sier forsker Morten Skogen.  

I Hardangerfjorden slippes det årlig ut om lag 4500 tonn med løst nitrogen fra oppdrettsanlegg. Siden fjorden har god vannutskifting i overflatevannet, er ikke dette nødvendigvis et problem. 

– Til sammenligning viser modellberegningene våre at i sommerhalvåret er den naturlige tilførselen av nitrogen fra kyst til fjord via havstrømmene på over 30 000 tonn, sier Skogen.

Dagens næringsliv har publisert en sak om at Hardangerfjorden har nådd tålegrensen for utslipp av næringssalter.

I en oppfølgingssak er våre forskere intervjuet, etter å ha sett nærmere på egne tall og data: Vil ha mer måledata om Hardangerfjorden (betalingsmur)

Her er vår forklaring i "egne ord" med flere detaljer og referanser.


Overvåking gir svar om vannkvalitet

For å finne ut hvordan vannkvaliteten er, trengs det overvåking. Gjennom vannforskriften er det utviklet et godt system for overvåkning av miljøtilstand i kystvann. 

I dette systemet inngår faktorer som næringssaltkonsentrasjoner, planteplanktonbiomasse, sammensetning av makroalger i fjæra, oksygenforhold i bunnvann og dyresamfunn i bunnsediment.

Hardangerfjorden har vært overvåket siden 2010 gjennom disse prosjektene (se faktaboks for detaljer): 

  • Marin overvåkning i Hordaland som finansieres av oppdretterne
  • Økokystprogrammet som er initiert av Miljødirektoratet

– Målinger av næringssalter og planteplankton-biomasse viser «svært god» og «god» tilstand på alle stasjoner. Det har vært noe økning av planteplanktonkonsentrasjon de siste årene, men det er for tidlig å si om dette er en trend eller naturlige svingninger, sier forsker Vivian Husa.

Også makroalger i fjæra slik som tang og tare (fjæreindeksen) og dyresamfunn i bunnsedimenter har «svært god» og «god» miljøtilstand på alle stasjoner i Hardangerfjorden. 

Bilde av person som jobber med å ta vannprøver fra tanker med vann som er hentet opp på dekk fra ulike dyp.
Planktontekniker Linda Fonnes Lunde tar vannprøver (ctd) i Hardangerfjorden. Disse vannprøvene ble tatt på et brislingtokt med "Kristine Bonnevie".
Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Hardangerfjorden ser ut til å ha et jevnt tilsig av bunnvann

I terskelfjorder er de dype bassengene inne i fjorden avgrenset med et grunnere område i munningen (en såkalt terskel skapt av en isbre for veldig lenge siden).  

– Denne terskelen er ca. 170 m i Hardangerfjorden, mens det er flere basseng innover med dyp på mellom 500 og 860 meter, sier forsker Lars Asplin.

Ofte er det slik at vannet nede i slike basseng sjelden skiftes ut, og bare når tilstrekkelig tungt vann «skvalper» over terskelen. Dette ser vi for eksempel i Masfjorden i Nordhordland

I Hardangerfjorden er dette litt annerledes:

– I den store og brede Hardangerfjorden ser det ut til at vannet i dypet fornyes gjennom lokale prosesser der overflatevannet, som har en høy grad av utskiftning med kystvannet, føres nedover i dypet til bunnen, sier Asplin.

Regelmessige observasjoner av temperatur ved bunnen i Hardangerfjorden viser en jevn økning de siste fire årene. 

– Det henger sammen med en større temperaturøkning i de øvre vannlag i kystvannet. Denne jevne økningen tilsier at bunnvannet i Hardangerfjorden jevnt tilføres vann ovenfra, sier Asplin.

Oksygennivået er relativt stabilt nede i dypet

For å ha kontroll på hvordan oksygennivået i Hardangerfjorden utvikler seg, gjennomfører Havforskningsinstituttet månedlige tokt der blant annet oksygennivået måles.  
 
Resultatene viser for eksempel liten variasjon i oksygennivået fra 2020 til i dag, men det kan se ut som det er en liten økning etter 2022. Sannsynligvis er det bare en svingning i det naturlige nivået.

– At oksygennivået ikke endrer seg i særlig grad, betyr at vannet i dypet stadig får tilført oksygenrikt vann, sier Asplin.

Hva har skjedd med tang og tare?

De siste årene har det dukket opp en del trådalger/trådformede makroalger, populært kalt lurv, både i Hardangerfjorden og andre steder langs kysten vår. Det er usikkert hva dette skyldes.  

I Hardangerfjorden ble det gjennomført en større studie av makroalgesamfunn i fjæra og ned til 30 meters dyp i 2008–2011 for å finne ut hvordan oppdrett kunne påvirke fjorden.  

– Resultatene viste at det meste var som på 1950-tallet, men vi observerte noen endringer som høyere forekomst av varmekjære arter og at rødalger gikk lenger inn i fjordarmene enn før, sier Husa.

Økningen i de varmekjære artene skyldes klimaendring og høyere temperatur, mens økningen av rødalger inne i fjordarmene skyldes endrede utslippsmønster fra vannkraftproduksjon. 

Men også andre faktorer påvirker sammensetningen av makroalgesamfunnet i fjorden:

– På mange lokaliteter i Hardangerfjorden er langpiggete kråkeboller den faktoren som i størst grad regulerer makroalgesamfunnet som består av ulike arter tang og tare, sier hun.  
 
Om vinteren går kråkebollene helt opp i fjæra og beiter ned all vegetasjon. På våren trekker kråkebollene ned under brakksvannslaget, og det vokser opp opportunistiske alger (for eksempel trådalger), der fjellet er bart etter kråkebollenes beiting. 

Bunndyr under oppdrettsanlegg påvirkes

– Når vi snakker om påvirkning fra oppdrettsanlegg på bunndyr, må vi skille mellom anleggets influensområde som er området rett rundt anlegget, og regional påvirkning av dypbassenger i fjorden, sier Husa.  

Med åpne merder er det vanskelig å unngå påvirkning av bunnen i nærheten av anleggene. Derfor overvåkes miljøtilstanden i nærsonen til alle anlegg gjennom de såkalte B- og C-undersøkelsene.

– De aller fleste anleggene i Hardangerfjorden har god eller meget god miljøtilstand ifølge denne overvåkingen, sier Husa.  
 
Likevel er det noen anlegg som skiller seg negativt ut:
 
– Fellesnevneren for disse er at de har lav bunnstrøm under anlegget. I slike tilfeller faller all fiskeskiten ned på et lite område, noe som kan medføre dårlig miljøtilstand, sier hun.

Dyrene i dypvannsbassengene er ikke påvirket

– Det er ingen resultater fra overvåkingsstasjonene i Hardangerfjorden som tyder på at dypvannsbassengene er påvirket av oppdrettsnæringen, sier Husa.

Dersom utslipp fra oppdrett begynner å påvirke dypbassengene i fjordene våre, blir det regnet som en alvorlig sak av myndighetene.

– Forvaltningsmyndighetene iverksetter tiltak dersom det er for mye oppdrett i en fjord slik at hele fjorden påvirkes og det oppstår endringer i bunnsamfunn og dårlige oksygenforhold. Derfor overvåkes artssammensetningen regelmessig i dypbassengene i Hardangerfjorden, sier hun.

Sårbare koraller

Hardangerfjorden har mange områder med sårbare naturtyper som korallrev og bløtbunnskorallskog.  
 
– De siste årene har det vært stort fokus på å unngå å plassere anlegg over slike sårbare naturtyper. Derfor har Havforskningsinstituttet utviklet metodikk for hvordan slike naturtyper kan kartlegges før nye anlegg blir etablert eller gamle utvidet, sier Husa. 

Bilde av en fisk og koraller.
Disse bambuskorallene er filmet i Onarheimsfjorden. Fisken er blålange.
Foto: Havforskningsinstituttet

Endres produksjonsvolumet, kan også miljøsituasjonen endre seg

Miljøtilstanden som omtales i denne artikkelen er basert på overvåkningsdata, og gjelder for dagens produksjon av laksefisk i Hardangerfjorden.  

Flere oppdrettere har søkt om å utvide produksjonen. Dersom de får en slik tillatelse, kan situasjonen med tanke på næringssalter endre seg.  

– Da må det gjøres nye vurderinger av bærekraften til fjorden der det blir tatt høyde for økt produksjon. Slike vurderinger gjøres ved bruk av modeller og beregninger, sier Husa.