Mer oppdrett i nord? Da må vi lære av feilene som Vestlandet har gjort

Oppdrettsnæringen har flere store problemer, i denne sammenhengen trekker vi fram to: Den produserer alt for mye lakselus og møter tøff konkurranse om en stadig knappere ressurs: nytt areal.        

Grovt forklart har lakselusa stoppet oppdrettsveksten i vest, mens mangelen på areal i form av nye lokaliteter har bremset veksten i nord.

På Vestlandet har lakselus stor negativ effekt på miljøet, og mange selskap har måttet redusere produksjonen. Konfliktnivået har tidvis vært høyt; både mellom tradisjonelle og nyere kystnæringer og med myndighetene.

I nord er miljøpåvirkningen fra oppdrett foreløpig så liten at det ikke hindrer oppdrettsvekst. Til gjengjeld er tilgang på nye lokaliteter svært begrenset. Hovedgrunnene er manglende kunnskap om den samlede miljøvirkningen av havbruk på vill laksefisk, kysttorsk og andre naturverdier, men også innsigelser fra andre brukere.

La du merke til at vi skrev at miljøpåvirkningen foreløpig er liten i nord? Dersom næring og forvaltning ikke tar lærdom av problemene som har oppstått i vest, vil omtrent de samme problemene oppstå i nord. Vi ser allerede nå at problemet med lus på sjøørret og sjørøye sniker seg gradvis nordover etter hvert som det produseres større mengder fisk også her.  

Andre miljøeffekter er for eksempel utslipp av kobber og andre kjemikalier som brukes på anleggene. I tillegg kommer miljøpåvirkning fra nye oppdrettsarter. Sist ut er torsk. I vest er det ikke særlig aktuelt med torskeoppdrett siden området alt har restriksjoner på nye anlegg.

I Midt-Norge begrenses torskeoppdrett på grunn av risiko for effekter på kysttorsk. I år har vi sett at oppdrettstorsk har blitt kjønnsmoden i merdene. Det er funnet rømt torsk som har blitt kjønnsmoden og dermed kan gyte med villfisk. Det er også registrert oppdrettsegg på gyteplassene til villtorsken. Sammenlagt medfører dette stor risiko for at oppdrettstorsk påvirker genene til villtorsken, det er også en risiko for spredning av sykdom fra torskeoppdrett til den ville torsken.

I nord har det foreløpig ikke vært så mye torskeoppdrett. Miljøeffektene spiller selvsagt en rolle, og i tillegg er arealbruken konfliktfylt. Både kystfiskere og privatpersoner ønsker å bruke de samme områdene som torskeoppdretterne. I tillegg er samiske kulturnæringer viktige og av stort omfang.

Løsningen på problemet med lakselus er enkel – i alle fall i teorien. Forskning, næring og forvaltning må samarbeide for å restrukturere næringen. Stikkord her er gode modeller som identifiserer smittenettverket både mellom anlegg og fjorder. Denne kunnskapen gjør oss i stand til å gi råd om strategiske tiltak. Det kan være hvilke anlegg som bør lukkes for å redusere smittepresset og om det er effektivt med luseskjørt, snorkelmerd, nedsenkede merder eller annen teknologi som beskytter mot lus.

Vi har altså verktøy som kan hjelpe både oppdrettere og forvaltere med å vurdere lusespredning og påvirkning, og vi kan tallfeste effekten. Dette skjer allerede i pilotprosjekt på Vestlandet. Med målrettet innsats fra oppdrettere, forskere og forvaltere kan denne metodikken på sikt tas i bruk langs hele kysten.

Kommer vi fort i gang i nord, trenger altså ikke lakselus å bli et like stort problem her. Når det gjelder arealtilgang er situasjonen som nevnt noe mer komplisert. Tetting av kunnskapshull og gode løsninger må også på plass på dette feltet dersom det skal bli oppdrettsvekst i nord.

Havforskningsinstituttet skal gjøre sin del av denne jobben. I anledning 20-årsjubileet til vår avdeling i Tromsø spisser vi noe av virksomheten vår i nord. «KystNord»-satsingen skal hente kunnskap, ressurser og kompetanse på tvers av instituttets ulike fag, program og lokaliteter. Vi benytter også anledningen til å revitalisere samarbeidet med andre aktører, som Universitetet i Tromsø.

Vi skal etablere et utvidet modellområde i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Modellområdet blir et laboratorium for kunnskapsinnhenting, utprøving av ny teknologi og modellering, i første omgang mellom økt oppdrett og de store og viktige kystressursene i nord. Vi skal også drive overvåking og ressurskartlegging, gjøre risikovurderinger og undersøke hvordan de menneskeskapte miljøpåvirkningene og klimaendringene påvirker de marine økosystemene og samspillet i kystsonen.  

Målet er at vi på sikt kan gi helhetlige råd til myndigheter, næringer og alle andre interessenter i kystsonen. Bare slik kan vi løse utfordringene og møte forventningene til en bærekraftig vekst i nord.