Publisert: 22.04.2024
Arktis blir feilaktig sett på som den siste villmarken, et uberørt paradis som kun er bebodd av isbjørner og reinsdyr. Men vi som bor her vet at det også er et sted hvor folk etablerer seg, lever og jobber.
Lokalsamfunn i Arktis har eksistert i århundrer, og vår kultur, tradisjoner og levebrød er nært knyttet til de marine ressursene i regionen. I tillegg har næringsutvikling som oppdrett, turisme og olje- og gassutvinning, blitt en stadig viktigere del av den arktiske økonomien. Utviklingen bringer med seg både muligheter og utfordringer når arktiske marine økosystemer skal forvaltes.
Behovet for utvikling av lokalsamfunn og næringsliv må balanseres med hensynet til å bevare den unike naturen og økosystemene i Arktis. I nord står vi overfor en rekke komplekse miljømessige, økonomiske og sosiale utfordringer som følge av klimaendringer og økende menneskelig aktivitet. Både hva gjelder tradisjonelt fiske, skipsfart, oljeutvinning, turisme og oppdrett, i tillegg til forurensing og klimaendringer. Nye aktiviteter som havvind og mineralutvinning på havbunnen melder seg også.
Økosystembasert forvaltning har blitt fremhevet som en mulig løsning på disse utfordringene. Det innebærer en helhetlig tilnærming som tar sikte på å forvalte alle menneskelige aktiviteter ut ifra en forståelse av hele økosystemet, inkludert samspillet mellom biologiske prosesser, miljøforhold og menneskelig aktivitet. I stedet for å se enkeltaktiviteter eller enkeltarter hver for seg, forstår vi samspillet mellom alle komponentene i økosystemet. Å se helheten, i stedet for delene, sikrer mer bærekraftig bruk av naturressurser ved å ta hensyn til langsiktige konsekvenser av menneskelig aktivitet.
Økosystembasert forvaltning er derfor nødvendig for å bevare biologisk mangfold og sikre bærekraftig utvikling. Først når vi har begrep om den samlede påvirkningen av all menneskelig aktivitet og hvordan det påvirker hele økosystemet i havet, kan vi vite når vår påvirkning blir kritisk. Vite når vi skader det levende økosystemet på en slik måte at det ikke klarer å hente seg inn igjen. Vet vi hvor den grensen går, er det også enklere å unngå den.
Helhetlig forvaltning åpner for å kunne forutse og unngå uønskede konsekvenser som for eksempel overfiske, ødeleggelse av viktige bunnsamfunn eller forstyrrelse av viktige økosystemfunksjoner. Samtidig bidrar det til å opprettholde biologisk mangfold og økosystemers evne til å levere økosystemtjenester som rent vann, matproduksjon og klimaregulering.
Denne tilnærmingen fremmer også en mer rettferdig og inkluderende forvaltning gjennom å ta hensyn til ulike interessenter og urfolkssamfunns tradisjonelle kunnskap og praksis. Ved å inkludere urfolk i beslutningsprosesser, kan vi sikre at forvaltningsstrategiene er både effektive og rettferdige. Arktiske samfunn spiller en avgjørende rolle i utformingen og gjennomføringen av økosystembasert forvaltning.
Forvaltningen av marine økosystemer er en viktig del av norsk politikk. Norsk forvaltning av havområdene baseres på en økosystemtilnærming, som tar sikte på å sikre bærekraftig bruk av marine ressurser samtidig som man bevarer økosystemenes helse.
I forrige uke kom den oppdaterte stortingsmeldingen om helhetlig forvaltning av norske havområder. Der står det at:
De norske havområdene skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes. Menneskelig aktivitet i områdene skal ikke skade økosystemets funksjon, struktur eller produktivitet.
Gjennom denne forvaltningsplanen ivaretar Norge økosystembasert forvaltning i Arktis. Planen skal sikre bærekraftig forvaltning av arktiske havområder som tar hensyn til økosystemets kompleksitet og viktige havressurser. Ved å balansere økonomisk aktivitet med bevaring av sårbare økosystemer, forsøker Norge å sikre en levedyktig fremtid for Arktis og dets innbyggere.
Lykkes vi med å se helheten, ta hensyn til - og ta vare på helheten, da først lykkes vi med å ta vare på havet for fremtiden.