Fiskeriforskning i utfordrende tider

Årsaken til nedgangen er todelt. Rekrutteringen og tilveksten av ungtorsk har gått markant ned, samtidig som vi har fisket mye torsk.  Dette har gjort at nedgangen har kommet raskere enn om man hadde hatt en lavere beskatning av bestanden. Likevel er det rekrutteringen som på lang sikt avgjør hvor mye vi kan høste bærekraftig fra bestanden. 

De siste årene har kvoterådene for torsk i praksis blitt satt basert på kvoten året før, minus 20% i tråd med forvaltningsplanen til den blanda norsk-russiske fiskerikommisjon. Gytebestanden forventes neste år å komme under føre-var nivået på 460 000 tonn. 

Når bestanden kommer under føre-var nivået gjelder ikke 20%-regelen og kvoterådet gis i henhold til den faktiske bestandsstørrelsen. Derfor endte kvoterådet med en nedgang på hele 31%. Kvoten for 2025 ble vedtatt av fiskerikommisjonen til 340 000 tonn, en 25% nedgang fra årets kvote. 

Det betyr at vi utsetter bunnivået i gytebestanden og kvoterådet til 2026 og at nivået på begge blir lavere enn om kvoterådet hadde blitt fulgt. Ifølge prognosen for torsken vil kvoterådet øke noe i 2027. 

Grundige metoderevisjoner 

For de kommersielt viktige bestandene er vår ambisjon å gi kvoteråd i henhold til beste kunnskap og metode. Tilnærmingen er kvalitetssikret gjennom en metoderevisjon der vi «skanner horisonten» over hva som finnes av tilgengelige data og modeller for å utvikle kvoteråd. Prosessen kvalitetssikres av eksterne eksperter. Nye metoder introduseres bare dersom disse ekspertene går god for metodikken er i henhold til ambisjonen om beste praksis.

Til neste år skal vi gjennomføre metoderevisjoner for fire av våre kommersielt viktigste bestander: norsk vårgytende sild (nvg-sild), makrell samt torsk og hyse i Barentshavet. Disse prosessene krever mye ekstra av forskerne våre, med flere eksperter involvert enn i de vanlige bestandsvurderingene.

Metoderevisjonen for torsk og hyse ble fremskyndet med ett år. Årsaken er at torskebestanden nå har falt under føre-var-nivået, samtidig som gytesuksessen har vært svært lav de siste årene. Denne fremskyndingen gir oss en viktig mulighet til å gå grundig gjennom alle sider ved hvordan vi beregner bestandsstørrelsen til torsken og de andre bestandene.

Parallelt med metoderevisjonene skal vi vurdere høstingsnivåene på bestandene. Her spiller interessentene i forvaltningen og fiskerinæringen en viktig rolle i diskusjonene om hvordan bestandene bør høstes. Fra forskernes side er det viktig å poengtere at både Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Havforskningsinstituttet (HI) kun gir kvoteråd basert på høstingsstrategier som er vurdert som føre-var. Dette betyr at høstingsstrategiene må være innenfor bærekraftige rammer for at vi i forskningen skal bruke det som grunnlag for kvoterådgivning. Samtidig legger vi i utgangspunktet ikke inn noen ekstra buffer for såkalt implementeringsusikkerhet. Men vi ser at kvoterådene ofte ikke blir fulgt og denne «implementeringsusikkerhet» bør kanskje i større grad tas høyde for i evalueringen av høstingsreglene.  

Økt søkelys på datafattige bestander 

Med lavere torskefangster har interessen for andre arter som brosme, lange, breiflabb og kveite, økt. For første gang har HI gitt kvoteråd på breiflabb og kveite. Det at bestandene er datafattig medfører at bestandsvurderingene og kvoterådene er beheftet med større usikkerhet enn for de datarike bestandene. Vi jobber derfor aktivt med å øke presisjonen gjennom forskjellige tiltak.

Mer biologisk informasjon om alder, lengde og vekst gir verdifull innsikt dersom man vet veldig lite om bestanden. Styrket rapportering i elektronisk fangstdagbok ved å få inn noen flere felt om fiskeinnsats, er generelt nyttig når det gjelder fiskefartøy mindre enn 15 meter. Forbedret bestilling av prøver fra fangster gjennom utvidelse av fangstprøvelotteriet for pelagisk fisk til hvitfisk og kystflåte er også et tiltak som kan være nyttig og som vi jobber med på HI. 

For noen bestander kan det være aktuelt å sette i gang nye tokt eller bruke eksisterende toktdata på nye måter. For pigghå har HI for eksempel etablert et samarbeid om tokt med Måløy videregående skule og deres nye linefartøy «Skulebas». Når det gjelder brosme og lange, vurderer vi hvordan toktdata blant annet fra kysttoktet nord for 62° kan styrke bestandsvurderingene. 

Med slike forbedringer i datagrunnlag er det også mulig å bruke mer avanserte bestandsvurderingsmodeller. Dette bringer oss nærmere på en optimal utnyttelse av ressursene og gir oss bedre grunnlag for bærekraftige kvoter.

Stramme budsjetter utfordrer satsingen

Økt innsats på datafattige bestander, ny teknologi og digitalisering skjer samtidig som bevilgningene minker. Dette krever nøye prioriteringer for å sikre at vi klarer å opprettholde tidsseriene og kvoterådgivningen. Så langt har dette ført til redusert tokttid og innsats i forskningsaktiviteten vår. Det gir kortsiktig handlingsrom for HI, men er ikke nødvendigvis en god strategi for verdens største sjømateksportør. Vi har store utfordringer som skal løses, men ikke minst spennende muligheter.