Vet for lite om havbruk til havs til å starte stor produksjon

Kunnskapsgrunnlaget som er brukt for konsekvensvurdering av havbruk til havs er for svakt når det gjelder miljøpåvirkning, og det hefter stor usikkerhet i konsekvensvurderingene for ulike dyr og økosystem både i vannsøyle og på havbunnen.

De største usikkerhetene er knyttet til:

• fiskevelferd
• parasitter og sykdomssmitte til villfisk, i første rekke vill laksesmolt på vei ut i havet
• mulige konflikter med sjøpattedyr
• hvordan eventuelle rømminger vil påvirke laksebestandene

Dette kommer fram i høringssvaret som Havforskningsinstituttet har gitt i forbindelse med «Overordnet konsekvensvurdering av havbruk til havs, Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken» 

Les hele høringsuttalelsen.

Kan innebære risiko for vill laksesmolt

Forskerne trekker spesielt fram usikkerhet knyttet til smitte av sykdom og parasitter til vill laksesmolt.

– Vi vet for lite om vandringsrutene til laksesmolten når den forlater fjordene og svømmer ut i havet, og hvor mye de oppholder seg i områdene aktuelle for havbruk til havs, sier havforsker Vidar Wennevik.

Et av områdene som er aktuelle er Frøyabanken utenfor Trondheimsfjorden. 

– Dette området overlapper potensielt med hvor vill laksesmolt svømmer når den kommer ut fra Trondheimsfjorden og skal på beitevandring i havet. Det er i dette området i Norge der vi har den største konsentrasjonen av vill laksesmolt på utvandring. Vi vet ikke hvordan de eventuelt vil bli påvirket dersom det kommer store oppdrettsanlegg i denne vandringsruten, sier han.

I høringssvaret trekkes det også fram at rømminger kan påvirke de ville laksebestandene.

– Det finnes ingen kunnskap om hva som skjer med oppdrettslaks som rømmer i anlegg plassert langt fra kysten og nærmere områdene som villaksen oppholder seg i, sier Wennevik.

Også smitte til villfisk og mellom anlegg kan bli problematisk

Lenger sør, i området som kalles Norskerenna Sør, er størrelsen på området trukket fram som problematisk.

– Dette området er så lite at man kan få større utfordringer med smitte mellom klyngene som skal fordeles innad på feltet, sier Wennevik.

Spesielt trekker forskerne fram smitte av sykdom og parasitter til vill laksesmolt.

– Siden dette er samme art som oppdrettslaksen, vil de være utsatt for den samme smitten dersom den kommer ut i miljøet samtidig som villfisken passerer, sier han – og påpeker igjen at manglende kunnskap om villaksen sine vandringsruter er et stort usikkerhetsmoment når det gjelder hvor påvirket villaksen vil bli.

Mangler kunnskap om menneskelig påvirkning

I høringsuttalelsen påpeker forskerne også at det ikke er nok kunnskap om hvordan havbruk til havs vil komme på toppen av allerede eksisterende effekter av menneskelig aktivitet i de aktuelle områdene. Slik påvirkning kan være fiskeri, forurensing, skipsfart eller annen menneskelig aktivitet. Flere sjøpattedyrarter ferdes i og nær kandidatlokalitetene, men det finnes ikke detaljert nok kunnskap om hvordan sjøpattedyrene kan bli påvirket av arealtapet samt lyd og diverse utslipp fra oppdrettsaktiviteten.

– Den totale påvirkning øker naturlig nok dersom mer aktivitet blir tilført i et område, sier Wennevik.

Gradvis økning kan bøte på noen av problemene

Dersom myndighetene ønsker å gå videre med havbruk til havs før mer kunnskap er innhentet, anbefaler Havforskningsinstituttet en gradvis økning i mengde fisk som kan produseres i slike anlegg. 

– En slik økningen må kombineres med kontinuerlig og standardisert overvåkning av fiskevelferd og miljøpåvirkning, sier havforsker Vidar Wennevik. 

Slik overvåking kan avdekke negative konsekvenser samtidig som det åpner for å vurdere mulighetene for bærekraftig vekst, eller motsatt; behov for avbøtende tiltak som nedtrekk i biomasse eller forskjellig produksjonssyklus mellom anlegg innad i feltene.