Kampen mot havnespy fortsetter i Rogaland

Sommeren 2023 ble omfanget av havnespy (Didemnum vexillum) i Haugesund og Karmøy dokumentert med undervannsfilm av havforskere for første gang.

– På noen steder er det etablert tette matter med havnespy, mens andre steder er det mer spredte kolonier, sier forsker Vivian Husa.

Mye havnespy i Haugesund

Haugesund havn har 714 anløp fra utlandet i løpet av året. Alle havner som har mer enn 100 utenlandske anløp i løpet av året, kategoriseres som en høyrisikohavn. 

Og spesielt i denne høyrisikohavnen er det registrert store mengder med havnespy. Invasjonen har trolig startet på Risøy, i området rundt Garpaskjærskaien og cruisekaien der arten har kolonisert nærmest alt tilgjengelig hardbunns-substrat, og så har det spredd seg med larver til nye områder i nærheten. 

Ser flere «satellittkolonier»

Også i resten av Karmsundet som grenser til Haugesund i øst og Karmøy i vest, ble det filmet på en rekke steder. Utenom et par enkeltkolonier, ble det ikke funnet de samme mengdene som i Haugesund. På vestsiden av sundet fant ikke havforskerne noe havnespy.

– «Satellittkoloniene» som vi blant annet ser på østsiden av Karmsundet, kan ha spredd seg med både småbåttrafikk, hurtigbåter og fiskeredskaper, forklarer Husa.

I tillegg har dykkere meldt inn at det finnes havnespy på vestsiden av Karmøy, på Feøy og Røvær. Det er også funnet enkelte kolonier nordover mot Kvalsvik, Arabrotsvågen og Tømmervik.

– Disse enkeltstående koloniene vil trolig spre seg videre lokalt med larver, og områdene bør følges opp med videre kartlegging, sier Husa.

Dykkere melder inn fortløpende

I Norge ble havnespy registrert for første gang i Stavanger i desember i 2020. Året etter ble den også registrert i Haugesund og Egersund, på Askøy og i Gulen i Vestland. Senere ble den også registrert i Florø. Dykkere har vært helt sentrale i å følge spredningen av havnespyet.

Basert på temperaturtoleransen for havnespy, antar Husa at arten kan etablere seg langs hele norskekysten og på Svalbard.

– Det er viktig å kartlegge for å følge utviklingen av denne pestarten i Norge, fordi man da kan få et godt bilde av hvor fort den sprer seg, hvor mye det blir av den på ulike steder og hvilke naturtyper som kan bli påvirket, sier Husa og legger til: 

– Kartlegging er også viktig slik at man kan sette inn spesielle tiltak for å hindre spredning med fartøy eller ved tiltak i sjø slik som mudring og sprenging. 

Havnespy kan også true matfiskanlegg, blåskjell og østersanlegg, og tareanlegg. Derfor er det viktig å vite om havnespy etablerer seg i nærheten av disse.