Krabbetokt uten krabbe = gode nyheter?

Tidlig en fredags morgen legger Sjøtjenestens båt «Rind» fra kai i Tromsø og setter kurs mot Balsfjord.

Om bord er Johanna Bjånes Marcussen stipendiat på UiA, ute på oppdrag for Havforskningsinstituttet. Sammen med andre havforskere har hun gjennom to tidlige høstuker fisket etter krabbe i nord.

Målet er å kartlegge spredning av taskekrabbe og kongekrabbe i Troms – hvor langt nord er taskekrabben kommet, og hvor langt sør har kongekrabben trasket?

– Vi startet sørvest for Senja, for å undersøke om vi fant taskekrabbe der. Vi har fokusert toktet på vestsiden av Troms og dekket et stort område helt nord til Kvaløya. På toktet fangster vi også etter kongekrabbe, for å se om den kan ha etablert seg såpass langt sør, forteller Johanna.

Kryssede fingre

Første stopp er bare en drøy halvtime unna Tromsø sentrum. Båten sakker farten og går sakte mot en oransje bøye som viser hvor første kongekrabbeteina skal dras opp.

– Vi har ulike teiner ute, noen for kongekrabbe og noen for taskekrabbe. Den siste uka har vi har fått lite krabbe, så nå krysser jeg fingrene, sier Johanna lurt.

Egentlig skal hun nok ikke krysse fingrene for fangst. Formålet med toktet er å finne ut hvor langt krabbene har krabbet utover områdene, der de vanligvis holder til.

Kongekrabben er en fremmed art, som etter å ha blitt sluppet ut i Barentshavet fra Russland, krabbet sin vei over grensa til Norge.

Ingen kongekrabbe

Bøya hukes tak i, og vinsjen settes i gang. Runde på runde med tau dras opp og legger seg pent i ring nede i ei stor bøtte. Nede fra dypet kan man skimte en stor krabbeteine på vei opp mot overflaten. Er det kongekrabbe å se?

– Har du troen?

Spør Johanna skipper Freddy Norvoll håpefullt. Han rister på hodet.

Johanna lener seg over rekka i det teina bryter vannskorpa.

– Nei! Ingenting her heller, utbryter hun. Litt skuffet.

Teina er tom. Verken fremmede eller velkjente arter er å se her. Tross skuffelsen, er det godt nytt at det ikke er kongekrabbe i teina.

I Øst-Finnmark er det regulert fiske etter krabben, men man ønsker ikke at den skal spre seg videre sørover langs kysten.

– Sånn sett er det jo bra om vi ikke får kongekrabbe i teina her. Men jeg må innrømme at det er litt kjedelig på tokt, når man ikke får noen fangst.

Tomme teiner er bra

Selv om det ikke var kongekrabbe i denne teina, kan forskerne bekrefte at det finnes kongekrabbe i Troms. Til og med rett utenfor Tromsøya, hvor det har det blitt fanget kongekrabbe i flere år.

– Det viser at det finnes lokale populasjoner utenfor det egentlige utbredelsesområdet, men at det store fiskepresset så langt har stoppet spredningen, sier havforsker Fabian Zimmermann, som leder prosjektet.

Utenfor Øst-Finnmark er det nemlig fritt fiske på kongekrabbe, nettopp for å begrense spredningen.

– Vi vet at det er kongekrabbe også i Troms, men det skal etter forvaltningens mål ikke være mye. Så da er det jo positivt at teina er tom.

Nål i høystakk

Å finne krabbe som har spredt seg og så etablert seg i mindre skala, er som å lete etter nåla i høystakken.

I år var kartleggingstoktet et begrenset pilottokt, så forventningene til å finne kongekrabbe var lave. I følge prosjektlederen videreføres prosjektet i 2024, med en mer omfattende kartlegging.

– Målet er å kartlegge krabbe i Troms over en periode på fem år, for å skape et kunnskapsgrunnlag for framtidig overvåking og forskning, sier han.

Har du fått en kongekrabbe i teina utenfor kvoteområdet, er HI alltid interessert i å vite om det. Du kan registrere ditt funn i vår folkeforskningsportal Dugnad for Havet.

T(r)asker nordover

Jakten på taskekrabbe svarer seg heller ikke denne fredagen. I stedet er det mange andre små arter som fyller teinene. De skal sorteres, telles og registreres før de returneres til havets bunn igjen.

– Vi har selv funnet taskekrabbe så langt nord som Kvaløya, og andre observasjoner tyder på at den kan ha spredd seg helt opp til Nordkapp. Sørvest for Senja fikk vi like mye taskekrabbe per teine som på Mørekysten og Vestlandet. Det er ingen tvil om at krabben har etablert seg også her nord, men det er begrenset til noen små områder som er spesielt gunstige for den, forteller Johanna, mens hun raskt sorterer og teller opp fangsten.

– Her nord vet vi foreløpig lite om hvor taskekrabben har etablert seg, og hvorfor. Kunnskap om den faktiske utbredelsen er viktig for å kunne forutsi videre spredning framover, og det er derfor vi er ute og kartlegger, utdyper prosjektlederen.

Eremittkreps, sjøstjerner og små konkylier flyr over rekka og synker sakte tilbake til bunnen etter de er registrert.

– Vi får som regel kun krabbe i krabbeteinene, men det hender at vi også får andre arter. Registrering av bifangsten før vi slipper den ut, gir oss oversikt over mangfoldet av arter og gir oss et bilde av samfunnet på havbunnen, sier Johanna. 

På an igjen

Agnposer fylles, teiner klargjøres og settes ut nok en gang. Det er nest siste dag av toktet, og kanskje får Johanna se enda en krabbe eller to før hun selv blir landkrabbe igjen.

– Nå er vi snart ferdige med denne runden, så da er det tilbake på kontoret for å skrive rapport om det vi har, og ikke har, funnet. Resultater fra år gir oss et godt grunnlag til å videreføre kartleggingen neste år, avslutter hun.

Les hele toktrapporten her: Krabbespredning i nord