Derfor råder vi til historisk kvotekutt for torsken

Kronikk i DN 4. juli: Det er få fiskeslag som har betydd mer for Norge enn torsken – og den er fremdeles utrolig viktig.

I fjor eksporterte vi skrei for over 12 milliarder kroner. Det var bare halve kaken, for russerne har også sin halvpart. Torsken fra Barentshavet er vår viktigste fiskeriressurs, og slik har det vært i over tusen år.

Men nå er det nødvendig å bremse fiskeriet. Vårt råd er å kutte torskekvoten med 31 prosent.

Sammen med våre russiske kolleger i VNIRO har vi nettopp lagt frem kvoteråd for arter som torsk, hyse og blåkveite i Barentshavet.

Kvoterådet vårt ble nok overraskende lavt for mange denne gangen.

Det er over tredve år siden fangsten av torsk var så lav som det vi anbefaler som kvote i 2025. For å sikre langsiktighet for fiskerinæringen har nemlig Norge og Russland blitt enige om at torskekvoten bare kan endres med 20 prosent opp eller ned – selv om de biologiske undersøkelsene tilsier et større kutt.

Nå setter vi den ned med hele 31 prosent. Det er selvsagt krevende for fiskerne.

Hvordan går det an? Jo, fordi størrelsen på gytebestanden er blitt så lav at det er under føre-var-nivået. Da gjelder ikke 20-prosentregelen lengre.

Torskebestanden har gått bratt nedover de siste årene. Når bestanden går ned, følger nødvendigvis kvoterådene etter. Målet med kvotene er jo nettopp å sikre at uttaket fiskeriene står for, er bærekraftig.

For ti år siden var situasjonen helt motsatt. Tilbake i 2014 ble kvoten satt til en million tonn. Vi hadde aldri estimert bestanden til å være så høy før. Årets kvoteråd er til sammenligning på 311 587 tonn, mindre enn en tredjedel.

Så, hva har skjedd med skreien?

Årsakene er todelt. Det ene er at vi jo fisker ganske mye torsk. Fiskeriet bidrar nokså sterkt til nedgangen i bestanden.

Den andre årsaken er at rekrutteringen til bestanden har gått ned, noe som betyr at «barne- og ungdomskullene» har skrumpet inn. Det er altså færre som vokser opp og blir til voksen, gytende fisk. Den lave tilførselen av «rekrutter» forklarer altså hvorfor bestanden har gått så raskt ned. Men vi vet ikke helt hvorfor.

Vi har likevel noen funn som peker mot en forklaring.

Innstrømming av vann fra Norskehavet i mai og juni bringer vanligvis mye raudåte og annet dyreplankton til Barentshavet. Vi har de siste årene målt en sterk reduksjon i denne innstrømmingen, og mengden dyreplankton i de sørlige delene av Barentshavet har gått ned. Det er her torskeyngelen skal vokse opp.

Skal torskelarvene overleve og vokse seg større, er det avgjørende at det er nok mat tilgjengelig; altså dyreplankton.

Men flere årsaker kan også spille inn. Kanskje er det flere rovdyr, kanskje spiller det inn at torsken gyter lenger nord enn før.

Enn så lenge er temperaturen i Barentshavet fortsatt ideell for å gi god vekst og overlevelse for torsken.

Vi forstår at kutt i kvoten ikke er enkelt for de som driver i næringen. Men mer enn i noen annen bransje gjelder det i fiskeriforvaltning å sette tæring etter næring. Fiskeriene må tilpasses til det bestanden kan tåle.

Nå er torskebestanden på et lavt nivå. Da må også fiskeriene reduseres.