Hvilken reke spiser du?

Om sommeren frister reka fra ferskvaredisken, og hun ender gjerne opp på mang en loffskive. En seng av majones, en sprut med sitron og noe friskt i glasset så er du der.

Men har du noen gang lurt på hvor reka du spiser kommer fra? Eller hva slags type reke det er?

– Det finnes mange ulike typer reke, vi har faktisk omtrent 45 ulike rekearter i norske farvann. Noen lever ganske grunt, mens andre trives på flere tusen meters dyp. Noen kryper rundt på bunnen eller graver seg ned i mudder, mens andre svømmer rundt i frie vannmasser, forteller marinbiolog Ragni Olssøn.

Egen «reke-nøkkel»

I tillegg til 45 ulike reker, finnes en hel rekke med rekelignende krepsdyr. For å skille de ulike artene fra hverandre må forskerne ha et trent øye, og vite hva de skal se etter.

– Vi ser på hvordan skallet er utformet, fordelingen av pigger på ryggskjoldet, hvor lang pannetornen er, og klør, sakser og utformingen på beina, blant annet. Dette er spesialistarbeid som krever litt erfaring å få til, sier Olssøn.

Marinbiologen jobber selv med artsidentifisering av reker på laben, noe som kan være et nitidig arbeid.

– Vi jobber gjerne ut ifra en såkalt «nøkkel», en slags tabell som forteller hva man skal se etter. Slike bestemmelsesnøkler finnes for alle slags organismer. Noen kjennetegn er lette å se, mens andre, for eksempel små detaljer på beina, må vi bruke lupe for å studere, forklarer Olssøn.

På dypt vann

Men det er ikke alle rekene som havner i ferskvaredisken. Reka det fiskes etter i Norge, og som vi vanligvis spiser, kalles dypvannsreke.

– Dypvannsreka lever tilknyttet bunnen, ofte fra 70 meter og ned til flere hundre meters dyp, men den kan også vandre opp i vannmassene på natten for å beite. Rekene flytter seg også horisontalt mellom områder til ulike tider på året, sier Olssøn.

For eksempel trekker hunner med rogn inn på grunnere områder på senvinteren for å klekke rognen der.  

Svarte i hodet?

Et vanlig spørsmål havforskerne ofte får om reka, er hvorfor den i perioder er svart i hodet. Det er det et betimelig og enkelt svar på.

– Det er faktisk rogn! Når hunnreka får rogn, dannes den først bak i hodet. Derfor kan man i perioder se reker med et grønnsvart felt i hodet. Det er helt ufarlig, og rekene kan godt spises, forklarer marinbiologen.

Hoderognen dannes på høsten og utvikles i løpet av noen måneder. Når rogna er ferdig utviklet gytes den og overføres til undersiden av buken, slik vi er vant til å se den. Dette kalles utrogn.

Hunnreka bærer eggene mellom beina til de klekker på vårparten, og larvene slippes ut i vannmassene. Larvene flyter fritt rundt som plankton og gjennomgår en rekke skallskifter før de blir så store at de søker mot bunnen og begynner å leve som en voksen reke.

Smaken er som baken?

Reker kan spises hele året, men som med mye annen sjømat er den gjerne aller best på vinteren eller tidlig vår, før rognen klekker.

– Ulike rekearter smaker litt forskjellig, på samme måte som ulike fiskearter. Min favoritt er den store røde glassreka. Den har en nydelig smak, og så trenger man ikke å rense så mange for å få nok til brødskiva, smiler Olssøn.

Den røde glassreka fiskes ikke kommersielt, så den er ikke å finne i butikken.

– Men om du skulle komme over den eller andre rekearter, da må du smake, oppfordrer Olssøn.

Skifter kjønn

For dypvannsreke, som er den arten det fiskes på, er HI sitt oppdrag å overvåke bestanden, samt bidra til bestandsvurdering og gi kvoteråd gjennom Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

For å vurdere bestanden av reke, må havforskerne ha oversikt over hvor mange hanner og hunner det er, og hvor mange reker det er i hver årsklasse.

– Det som er spesielt med dypvannsreka er at alle starter livet som hanner. Etter noen år gjennomgår de et kjønnsskifte slik at de blir hunner, forklarer Olssøn og utdyper:

– For å få oversikt over bestanden sorterer vi deler av rekefangsten i ulike stadier – om de er hanner, mellomstadie, har hoderogn, utrogn og så videre. Slik får vi en oversikt over hvor mange små reker det er som kan vokse opp, og hvor mange store reker det er som kan gyte neste sesong