Fangstprøvelotteriet på vestlandsturné

For å øke oppslutningen rundt fangstprøvelotteriet, har Susanne Tonheim og Ørjan Sørensen reist rundt til mottak på Sunnmøre for å styrke båndet mellom havforskerne og industrien.

– Det er viktig å møte folk på sin egen arena. Jeg tror mange føler litt mer eierskap til lotteriet når vi kommer på besøk og forklarer hvor viktig den jobben de gjør er, sier Tonheim.

Tidligere har de vært på andre turer hvor de blant annet har besøkt andre mottak.

Seks år med lotteri

Fangstprøvelotteriet er et prøvetakingssystem som tilfeldig velger ut både fangster og fartøy gjennom den elektroniske fangstdagboken. Selve lotteriet startet i 2018 og har utviklet seg til å gjelde sild, kolmule, makrell, øyepål, brisling, tobis, hestmakrell, vassild og lodde.

I praksis betyr det at fiskerne får beskjed når de skal legge av en prøve, som så skal sendes videre til Havforskningsinstituttet. Dersom den skal videre, så leveres den til et lokalt mottak, som igjen sender den til forskerne i Bergen. 

Med andre ord er det fiskemottakene som er limet i lotteriet.

– Det som kanskje har vært mest øyeåpner for oss er å se hvor store disse mottakene er. Det er en helt annen skala enn det vi er vant til. For oss er de to prøvene til lotteriet kjempeviktige, men for de store mottakene er det jo kun en liten brøkdel av all fisk de håndterer, sier Tonheim.

Kvoterådet er avhengig av lotteriet

Dette er andre året på rad at HI-forskere har reist rundt til mottak på Vestlandet. Målet med turneene har vært å løfte det arbeidet som gjøres på mottakene, og for å få økt innsikt i hvordan mottakene jobber.

– Jeg håper at disse turneene hjelper med å øke forståelsen for at disse prøvene er en del av grunnlaget for kvoterådene. Jeg er selv oppvokst på bygden og vet hvor viktig det er å ha industri i lokalsamfunnet, sier Tonheim.

For kvoterådene gir ringvirkninger for alle ledd i næringen – også mottakene.