Den største utfordringen med USV-er: De kan ikke ta biologiske prøver

Ubemannede overflatefartøy (USV) som soundere, kajakkdroner og seildroner spiller en viktig rolle i fremtidens havforskning. De kan utfylle tradisjonelle forskningsfartøy, samtidig som de kan redusere kostnader og karbonutslipp, og øke dekningsområdet.

– Den største utfordringen med å bruke disse selvgående fartøyene i bestandsovervåkingen, er at de ikke kan ta biologiske prøver, sier forsker Nils Olav Handegard.

Sammen med forskerkollegaer fra Norge, USA, Storbritannia, Frankrike og New Zealand har han oppsummert utfordringer og muligheter med ubemannede overflatefartøy i en ny publikasjon.

– Det er litt sånn: Steikeovnen lager ikke middagen til deg, men den hjelper deg langt på veien, forteller Handegard.

Har gjennomført sitt første tokt

USV-er kan både erstatte og supplere tradisjonelle forskningsfartøy. De kan utføre oppgaver som akustiske undersøkelser og overvåking. Nylig fullførte Havforskningsinstituttet sitt første tokt med USV-en «Frigg».  

– Ubemannede fartøy er perfekt for våre prosesser. De samler inn store datamengder, mens forskningsfartøyene gjennomfører tråling for å få nødvendig biologisk informasjon om bestandene. Prøvene fra trålingen brukes for å estimere vekst, rekruttering og dødelighet i fiskebestandene. Denne biologiske informasjonen er i dag kun tilgjengelig gjennom trålprøver, sier Handegard.

Kostnadskutt på sikt

Forskere har undersøkt bruken av USV-er i ulike oppdrag, inkludert akustiske undersøkelser, langtidsovervåking og økologiske eksperimenter. Vind- og bølgedrevne USV-er er allerede på markedet, men de motoriserte modellene må fortsatt utvikles for å kunne brukes på åpent hav.

– Ved å kombinere forskningsfartøy og USV-er, får vi samlet inn mer data på kortere tid og til en lavere kostnad, sier Handegard.

Flere utfordringer gjenstår

Selv om teknologien gir lengre operasjonstider og når utilgjengelige områder, står ubemannede fartøy overfor flere utfordringer. Støyhåndtering, datakvalitet og mangelen på biologiske prøver er fortsatt store hindre. I tillegg har mange av dagens USV-er begrenset sjødyktighet, noe som gjør at vi ikke kan bruke dem i dårlig vær utaskjærs. 

– Biologiske prøver er en utfordring vi ikke kommer unna, sier Handegard.

Avgjørende for verdenshavene

Ubemannede fartøyer er også viktige for global havovervåking. De bidrar både til bærekraftig fiskeriforvaltning og gir innsikt i tilstanden til verdenshavene.

Argo-bøyene, som drives av batteri, dykker ned i havstrømmene og samler inn data før de stiger til overflaten for å sende funnene hjem.

– Argo-bøyene gir oss kritisk informasjon om fysikken i havet, forklarer Handegard.

Seildronene gjør det samme for akustiske data. Drevet av vind og solenergi, seiler de stille over havet og samler akustisk informasjon.

– Denne kontinuerlige datainnsamlingen gir oss en dypere forståelse av hvordan verdenshavene endrer seg over tid, sier Handegard.