Nedgang i kvoterådet for sjøkreps

– Nedgangen i kvoterådet skyldes i hovedsak en nedgang i bestandsindeksen. Fiskedødeligheten har økt siden 2017.

Det sier Guldborg Søvik, havforsker og bestandsansvarlig for sjøkreps ved Havforskningsinstituttet.

Derfor har Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) besluttet å komme med et kvoteråd på 10 909 tonn i 2025 for sjøkreps i Skagerrak og Kattegat. Det er en nedgang på åtte prosent fra kvoterådet for 2024, som var på 11 863 tonn.

Mest sjøkreps i dansk og svensk sone

Sjøkrepsbestanden i Skagerrak og Kattegat finnes hovedsakelig på store bløtbunnsområder i dansk og svensk sone, og disse to landene står for mesteparten av fangstene. Men sjøkreps er også utbredt på bløtbunn langs hele den norske Skagerrakkysten, der den hovedsakelig tas som bifangst i rekefisket og i et dedikert kystnært teinefiske.

– Det finnes også noen norske fiskere som driver et målrettet trålfiske etter sjøkreps, sier Søvik.

I dansk og svensk sone overvåker de to landene sjøkrepsbestanden ved å telle krepsehuler på bunnen gjennom et såkalt UWTV-tokt (underwater TV survey), men en tilsvarende overvåking finnes ikke i norsk sone.

Det settes en kvote for det danske og svenske sjøkrepsfisket, men på grunn av det begrensede uttaket omfattes ikke det norske fisket av noen kvote.

Kraftig nedgang i Norskerenna

Sjøkrepsbestanden i Norskerenna vest av Lindesnes har forskerne mindre data på.

– I 2024 har vi gjennomført en metoderevisjon, så nå beregner vi størrelsen på bestanden på en annen måte, sier Søvik.

Det norske reketoktet dekker hele utbredelsen til denne bestanden, og sjøkreps blir fanget i bunntrålen. Nå blir dataene fra reketoktet en del av bestandsberegningen for sjøkrepsbestanden i Norskerenna.

Frem til nylig ble det gitt kvoteråd annethvert år for sjøkreps i Norskerenna. I 2022 kom det siste rådet, og da anbefalte ICES en kvote på 304 tonn for hvert av årene 2023 og 2024.

Nå anbefaler ICES en kvote på 38 tonn i 2025, inkludert fangster fra fritidsfisket.

– Den modellerte bestandsindeksen viser at sjøkrepsbestanden i Norskerenna har ligget langt under føre-var-grensen siden slutten av 2000-tallet, sier Søvik.