Her er årets skreikart

Hvert år kartlegger havforskerne den nordøstarktiske torskens utbredelse på gyteområdene i Lofoten og Vesterålen.

Årets tokt dekket områdene fra sørkant av Malangsgrunnen, Vesterålsbankene, Røstbanken og Vestfjorden inn til og inkludert Austnesfjorden. Sørlige del av Røstbanken ble utelatt i år. 

Håvtrekk nedstrøms fra sørlige del av Røstbanken ga ingen indikasjon på at det foregikk vesentlig gyting av skrei i dette området.

Dårlig skreiinnsig

Toktet består av parallelle kurser med bruk av ekkolodd til å måle mengde skrei langs kursene. 

Disse 71 kursene ble supplert med 26 trålhal. Trålhalene blir brukt til å fordele mengden av skrei i mer detaljer, som størrelse- og aldersfordeling, kjønn, gytestatus og -historie. 

De foreløpige resultatene viser en drastisk nedgang i observert mengde i forhold til fjoråret. Skreiinnsiget ser ut til å være det dårligste siden 1988.

Forskerne påpeker at det fiskes betydelige mengder skrei nord for toktområdet og dette er skrei som er på vandring eller som har ankommet sitt gyteområde nord for toktets dekningsområde. De nordlige gyteområdene ble også i år dekket som en del av vintertoktet. Andelen fisk som fanges kystnært nord for toktområdet har økt, men fangstmengden hittil i år har gått ned i alle områder i forhold til fjoråret, mest ned i Lofoten. Nedgangen i totalfangst så langt i 2025 i forhold til 2024 er i tråd med nedgangen i kvote. 

Forskerne utførte i tillegg en rekke håvtrekk etter torskeegg, for å følge med på resultatet av gytingen. Funnene fra dette stemmer svært godt overens med det de fant av skrei.

Resultatene fra dette toktet er en av flere kilder som går inn i bestandsvurderingen.