Størrelsen teller

– Vi har undersøkt 14 forskjellige fiskearter, og undersøkt hvordan fiskens størrelse og fettinnhold, samt geografisk område og andre miljøforhold påvirker hvor mye næringsstoff og fremmedstoff fileten inneholder, forklarer havforsker Yiou Mike Zhu.

Kunnskap som er viktig for å sikre sunn sjømat og balanserte kostholdsråd.

– Resultatene varierte avhengig av fiskeart, men en gjennomgående trend var at fiskens størrelse hadde mest å si for mange av stoffene.

Liten fisk bedre enn stor

Forskerne har undersøkt data fra over 15 000 fisk.

Studien bekrefter at det er flere forskjellige faktorer som påvirker mengden av ulike stoffer i fisken. Størrelsen på fisken er mest utslagsgivende.

– Større individer av en fiskeart inneholder ofte mer kvikksølv, og mindre av næringsstoffer som kalsium, kobber og mangan. Kvikksølv er et stoff man vil se minst mulig av i det vi spiser, mens kobber og mangan er essensielle næringsstoff som vi trenger i små mengder, forklarer Zhu.

Funnene fra studien tyder på at fisk av mindre størrelse kan være en tryggere og bedre kilde til essensielle næringsstoffer.

«Adressen» teller også

Hvor fisken lever påvirker også hva den inneholder – både av næringsstoffer og uønskede stoffer.

– For de fleste artene så vi at konsentrasjonene av kvikksølv, selen og sink økte fra nord til sør i Atlanterhavet, fra Barentshavet i nord til Skagerrak i sør, sier havforsker Bente M. Nilsen.

Forskerne fant også en svak sammenheng mellom fettinnhold og nivået av kvikksølv i fete og halvfete fiskearter: Når fettinnholdet i fisken ble lavere var det mer kvikksølv i fiskefileten.

– En lignende svak sammenheng fant vi også mellom fettinnhold og nivåene av kalsium og jern i noen av disse artene. For innholdet av fosfor og arsen var det motsatt, der fant vi at når fettinnholdet ble lavere, ble det også lavere nivå av fosfor og arsen i mange fiskearter, forklarer Nilsen.

Andre miljøfaktorer som havtemperatur og saltholdighet hadde mindre effekt på fiskenes næringsinnhold enn fiskens størrelse.

Bedre utnyttelse 

– Vi ser at næringsstoffinnholdet varierer mellom ulike fiskearter, og et variert inntak av ulike arter fisk kan derfor øke de ernæringsmessige fordelene, sier Nilsen og legger til:

– For eksempel er torsk, hyse og lyr gode kilder til jod, mens sild og makrell har lavere jodinnhold, men er bedre kilder til sink og selen.

Å vite hva som påvirker innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i fisk kan bidra til bedre måter å utnytte fiskeressursene på.

– Gjennom å spise den fisken som er «mest optimal» kan man effektivt få ut mer næring fra villfanget fisk. Dette er viktig med tanke på fiskens rolle i å bedre næringsstoffinntaket i befolkningen, særlig når vi vet at næringsstoffmangel er en utfordring i mange av verdens land, sier Zhu.

Referanse:

Yiou Zhu, Quang Tri Ho, Lisbeth Dahl, Atabak M. Azad, Michael S. Bank, Stepan Boitsov, Marian Kjellevold, Tanja Kögel, Vidar S. Lien, Anne-Katrine Lundebye, Amund Maage, Maria W. Markhus, Martin Wiech, Bente M. Nilsen,
Predicting essential and hazardous element concentrations in marine fish from the Northeast Atlantic Ocean: A Bayesian approach, Science of The Total Environment, Volume 968, 2025, 178748,
ISSN 0048-9697. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2025.178748

Se video laget av forskerne: Outreach video (ekstern lenke)