I to uker er dette Norges mest overvåkede fjorder

Akkurat nå kjører tre ulike fartøy forskjellige ruter på tvers av Kvænangen. Fra overflaten samler de «tonnevis» av verdifulle data om ressursene i fjorden.

Samtidig som ekkoloddene tegner konturene av fiskemengdene, filmer videorigger havbunnen – og mens tråltrekkene viser fangstfordelingen, tar forskerne DNA-prøver fra miljøet for å avsløre spor fra arter som har svømt forbi i stillhet. 

– Dette toktet er unikt fordi vi kombinerer mange nye metoder samtidig, forteller toktleder Thomas Bøhn. 

Fra «Prinsesse Ingrid Alexandra» følger han våkent med på alle brikkene han akkurat nå har satt i spill i fjorden i Nord-Troms. 

– Alle metoder er rettet mot å forstå kyst- og fjordøkosystemet. Vi skal kartlegge fiskeriressurser, men også de verdifulle områdene hvor de gyter, vokser opp og hvordan de svømmer rundt.  

Toktet er en del av endringsprosjektet CoastWatch KystNord, en strategisk HI-satsning på kysten i Nord-Norge. Mange næringer og aktører ønsker å etablere seg i nordnorske fjordområder.

Les mer: Satser på kysten i nord

«Båt» uten fører

– Her om bord på forskningsbåten, har vi ekkolodd og en kaptein til å styre båten. I tillegg har vi en mindre, oransje og høyteknologisk nyvinning på 8 meter, «Frigg», forklarer Bøhn. 

«Frigg» er en såkalt USV, som står for Unmanned Surface Vehicle. Denne er programmert til å kjøre forhåndsbestemte løyper i fjorden. Uten kapteinen i sikte.

– «Frigg» blir faktisk styrt fra Bergen på dette toktet. Det er drøyt 1300 kilometer fra «Frigg» og fjorden til operasjonssenteret som styrer fartøyet.

Det er den største avstanden vi noensinne har forsøkt, forteller Brede Fedje Andersen. Han jobber i rederiavdelingen til HI, og har hovedansvaret for USV-ene våre.

«Frigg» skal dekke hele fjorden, både grunne og dype områder, med ekkolodd. Det vil gi forskerne mye bedre oversikt av fiskebestandene i fjorden. Ekkolodd er akustiske verktøy, som ved hjelp av lydbølger tegner konturene av livet som er i havet – men forskerne må tolke og undersøke hva de ser.

– På et ekkolodd er en fisk bare en fisk, med en viss størrelse. For å finne ut hvilke arter ekkoloddet viser bruker vi trål og miljø-DNA, til å kalibrere ekkoloddet. Sammen med videorigger, som filmer sekvenser på en time av livet på bunnen i de grunne områdene, bidrar det til å fylle ut bildet, slik at vi vet hva slags fisk vi har med å gjøre, forklarer Bøhn.

1/4

«Tekno-toktet»

Målet med den grundige kartleggingen i nord er å få økt kunnskap og bedre forståelse av ressursene langs kysten. Dette vil igjen kunne bidra til bedre forvaltning. 

Men det er ikke bare derfor havforskerne tar ut alle verktøyene i kassa på dette toktet. 

– Toktet er et slags «tekno-tokt» hvor vi kombinerer flere ulike fartøy, overvåkningsteknologi og ny metodikk i en armadastrategi – alle metodene jobber sammen. Det er veldig nytt og spennende, og det er også et eksempel på hvordan havforskningen kan overvåke større områder med høyere presisjon, sier Thomas Bøhn. 

– Dette må være en av Norges mest overvåkede fjorder i perioden vi gjester den, sier Fedje Andersen.

Samtidig er toktet et eksempel på hvordan havforskerne jobber på langs av landet og på tvers av forskjellige fagområder

– Kunnskapen vi innhenter er både verdifull i seg selv og for kunnskapsoppbygningen i nord. Samtidig får vi testet ut nye metoder som etterlater seg «mindre fotavtrykk». Miljø-DNA for eksempel, er mindre inngripende enn trål, og autonome farkoster som USV er både mer miljøvennlig og mer kostnadseffektivt enn å bruke store forskningsfartøy., sier Bøhn.

Kunnskap fra to liter vann

Når havforskerne kartlegger bestander og undersøker livet i havet, brukes tradisjonelle metoder som trål og håv. Men en enkel vannprøve kan faktisk fortelle hvem som er i vannet og hvem som svømte forbi.

Miljø-DNA skal bidra til at havforskerne ser mer enn det som er mulig med det blotte øye. 

– Alle levende organismer avgir arvestoff, altså DNA, til miljøet rundt seg. Dyr som lever i havet etterlater seg genetiske spor gjennom for eksempel avføring, hudceller eller skjell. Gjennom prøver av to liter vann kan vi identifisere ulike arter som har oppholdt seg i et område, forklarer havforsker Jon-Ivar Westgaard.

Han har i en årrekke jobbet med miljø-DNA, for å finne ut hvorvidt metoden kan erstatte noen av de mer tradisjonelle måtene å kartlegge bestander på.

Les mer: Havets usynlige hemmeligheter

Video og kunstig intelligens

Forskerne skal også sette ut videorigger som filmer livet langs bunnen. Fem rigger settes ut om gangen, slik at ulike arter og leveområder på havbunnen kan dokumenteres.

– Vi fester to GoPro-kameraer på hver rigg, så lar vi opptaket gå. Vi vil bruke en times film fra hver stasjon, og disse skal tolkes ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens, sier Bøhn. 

På samme måte som trålfangstene vil videorigger vise hvilke arter og størrelser av fisk som er til stede, men på grunnere vann. Filming er imidlertid skånsomt for miljøet, habitatene forblir intakt etter at «filmsettet» er avsluttet. 

– Det er et mål for HI både å være så skånsomme som mulig, men samtidig kostnadseffektive. Akkurat dette toktet er ressurskrevende, fordi vi gjør alt på en gang. Men målet er at vi på sikt sparer ressurser på gjennom å utvikle ny metodikk som både er mer effektiv og mindre inngripende, forklarer Bøhn.

Viktig for fremtiden

Bærekraftig sameksistens mellom ulike menneskelige aktiviteter på kysten krever et bredt kunnskapsgrunnlag. Målet er å ta vare på ressursene og livet i havet– samtidig som næringsinteresser ivaretas. 

– Mer aktivitet i kystsonen vil påvirke økosystemene. Med klimaendringene som kommer på toppen av det hele, er det viktig at vi legger til rette for sameksistens og sikrer at utviklingen blir bærekraftig, sier prosjektleder Pål Arne Bjørn. 

– Dette toktet vil bidra til mer helhetlig kunnskap om den nordnorske kysten, slik at vi skal kunne gi gode råd til myndigheter, næringer og lokalsamfunn.