Hvert år tar Havforskningsinstituttet hundrevis av prøver fra kommersiell fangst av Norges viktigste fiskearter.
Fotograf: Christine Fagerbakke / HavforskningsinstituttetPublisert: 17.02.2025 Oppdatert: 18.02.2025
Ideen var enkel: Her kan vi kombinere fiskernes innsats med forskernes behov for data. Og resultatet kan gi oss enda mer presise kvoteråd.
Men hvordan fungerer lotteriet – syv år senere?
Svaret på det er at det går sakte, men sikkert fremover.
Hvert år tar Havforskningsinstituttet hundrevis av prøver fra kommersiell fangst av Norges viktigste fiskearter. Etter at deltakelse i fangstprøvelotteriet ble obligatorisk i januar 2021, har deltakelsen økt sakte, men sikkert. I 2023 mottok HI 74 prosent av prøvene vi bestilte. Det er en økning fra 70 prosent året før. Så utviklingen går rett vei.
Prøvetaking i den pelagiske sektoren skjer gjennom fiskerne selv, som fryser ned fangstprøver og leverer dem til landanlegg. Herfra sendes prøvene til oss for analyse. Denne prosessen sikrer et solid datagrunnlag for ansvarlig forvaltning. Men til tross for en positiv utvikling, er det fortsatt utfordringer.
Det er fortsatt litt «svinn» på veien. Vi vet at noe av det skyldes at ikke alle båter tar alle prøvene som vi bestiller. Vi vet også at noen prøver blir glemt igjen om bord på fiskefartøy eller på mottaksanlegg, og ikke kommer frem til Havforskningsinstituttet i tide.
Disse prøvene er viktige for oss. De gir oss presise data om fangstens størrelsesfordeling, kondisjon, kjønnsmodning og alder. Spesielt aldersfordelingen er viktig for oss. Sammen med fangsttall fra Fiskeridirektoratet bruker vi aldersfordelingen til å beregne hvor mange individer fra hver årsklasse som fiskes årlig. Og det er helt sentralt for å gi presise og treffsikre kvoteråd.
Så hva kan du som fisker gjøre? Når det tikker inn en bestilling fra forskerne våre til båten din, så hjelp oss. Fyll kassen vi ber om med nok fisk, for hvis ikke må vi kassere den. Det betyr cirka 15 kilo fisk. Evt. rundt 50 individer (ca. to kilo) om det er snakk om brisling, øyepål, tobis og lodde. Prøvene må ha god kvalitet, og de må settes av raskt. Og husk å sende dem til oss også.
Mange av bestandene våre har hatt en nedadgående trend de siste årene, illustrert med lavere kvoteråd. For å sikre bærekraftig forvaltning av disse bestandene i fremtiden, er det enda viktigere med gode og presise kvoteråd. Fangstprøvelotteriet blir viktigere enn noen gang.
Fangstprøvelotteriet gjør nemlig fiskerne til viktige spillere på laget hvor vi alle er interessert i god og bærekraftig forvalting av våre viktige fiskebestander. Vi er alle i samme båt her.
Havforskningsinstituttet er også i førersetet i Nordisk Råds nettverksprosjekt, som nettopp er avsluttet. Her har man sett på prøvetakingen fra de pelagiske fiskeriene. Interessen for en lignende omlegging som vi har gjort i Norge er stor blant flere av de andre europeiske landene.
Det er også utarbeidet estimeringsprosedyrer som gjør at prøver fra denne typen prøvetaking kan legges inn i ICES sin database for fangstprøver. Dette markerer et viktig steg mot å styrke det internasjonale samarbeidet og kvaliteten på data som brukes i forvaltningen av fiskeressurser.
For å utvide undersøkelsen, ser forskerne nå mot andre deler av fiskeflåten. Det er ikke bare fra det pelagiske fiskeriet at forskerne trenger informasjon om fisken som har blitt fanget. Kunnskap om hvor mye som blir fisket per årsklasse er like viktig i andre fiskerier, for å bidra til korrekte kvoteråd. Og i tider som nå, med reduserte bevilgninger til havforskning, er det særlig viktig å gjøre forskningen så effektiv som mulig.
I 2024 startet vi derfor opp et prøveprosjekt rettet mot den havgående trålflåten (hvitfisktrålerne) der vi tester ut et lignende opplegg som blir brukt i pelagisk fiskeri. Men i stedet for å sende inn fryseprøver, sender fiskerne inn øresteiner fra fisken. Det er nemlig øresteinene, eller otolittene om du vil, som blir brukt til å bestemme fiskens alder.
Også fra kystflåten tror vi at vi på litt sikt kan bruke fiskerne i større grad enn nå til å rapportere og samle inn data og biologiske prøver. Men dette vil nok skje på helt andre måter enn for de store båtene.
Fangstprøvelotteriet er et viktig verktøy for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene våre. Gjennom et samarbeid mellom fiskere og forskere har vi allerede oppnådd mye, men vi har fortsatt et forbedringspotensial. Hver prøve som leveres, bidrar til mer presise kvoteråd og bedre forståelse av fiskebestandene. Sammen kan vi sikre at våre fiskeressurser forvaltes på en ansvarlig måte – til fordel for både dagens og fremtidige generasjoner.