Marine hetebølger mangedobler problemene med lakseoppdrett

I fjor sommer fikk vi en forsmak. En marin hetebølge startet på Vestlandet i juni og bredte seg nordover. På sensommeren nådde varmen Troms og Finnmark.

Varmerekorden kom ikke alene. Aldri før har det blitt registrert så mye lakselus på villfisk i de nordligste fylkene.

Med høye temperaturer får du "lus på steroider". De vokser fortere, blir mer fruktbare og mer smittsomme.

Lakselusa spiser på laks – og har gode kår i oppdrettsanlegg.

Derfra pøser hunnlusene ut "babylus" til de frie vannmassene – der villaks, sjøørret og røye blir smittet.

I de verst rammede områdene dør årlig inntil 30 prosent av laksesmolten som vandrer ut fra elvene.

Dessverre er det ikke bare lakselus som liker sydenvarme.

De siste årene har perlesnormaneten vært en fast gjest ved kysten vår. Den brytes opp i sviende småbiter når den krasjer i en laksemerd.

Dette har resultert i mye død eller skadet oppdrettsfisk som må nødslaktes. Perlesnormaneten har blitt et velferdsproblem for fisken og svir på pungen til oppdretterne.

Vi vet ikke helt hvorfor denne maneten plutselig har blitt så vanlig langs kysten vår. Men høyere temperatur og økt innstrømning til våre havområder er én av teoriene. 

Også oppblomstring av skadelige alger har vi sett tilfeller av de siste årene. Selv om det ikke nødvendigvis skyldes varmere vann, kan vi ikke utelukke at klimaendringer har en finger med i spillet.

Og når havtemperaturen øker, får fisken dårligere immunforsvar. De blir mer utsatt for både virus- og bakterieinfeksjoner. Nye sykdommer kan også komme som blindpassasjerer på eksotiske arter som finner veien hit.

Varmere vann blir også lettere, og utskiftning av bunnvannet i fjordene skjer sjeldnere. Da får vi mindre oksygen i fjordbassengene. Fjordene blir dårligere rustet til å tåle ekstra belastning, slik som utslipp fra fiskeoppdrett. Klimaendringer kan derfor gjøre at oppdrettsnæringen må gå over til nullutslipps-merder eller flytte ut fra skjermede områder.

Risikoen for lakserømming øker også når ekstremvær blir vanligere.

Alle problemene med lakseoppdrett blir stort sett verre med temperatur-jokeren. Så hvor stor temperaturendring må til før vi ser disse effektene?

Siden 1935 har vi sett en økning på 2 grader gjennomsnittstemperatur i vannet langs Norskekysten. Og allerede ser vi starten på problemene.

Innen 2100 antar vi at temperaturen vil være nye 1-3 grader høyere enn i dag. 

Det vi nå kaller en marin hetebølge kan da være den nye normalen.

Når vi ser hva som venter oss, bør det få konsekvenser for hvordan oppdrettsnæringen innretter seg. Det er vårt inntrykk at oppdretterne tar klimarisikoen på alvor – men de må ha tempo i omstillingen for sin egen og miljøets del. Det er helt klart at klimaendringene utfordrer den tradisjonelle måte å drive oppdrett på. Dette vil sette større krav til teknologisk utvikling både for å beskytte fisken i merdene og miljøet utenfor. 

Vi havforskere vil også bidra med kunnskapen som trengs. Kysten er lang og strekker seg over flere klimasoner. Løsninger som fungerer i skjermede fjorder i sør er ikke nødvendigvis riktig i værutsatte fjorder i nord. Vi trenger en hel verktøykasse med løsninger kombinert med lokalkunnskap.

I dag bidrar vi med forskning på ny merdteknologi, tidlig varsling av alger og maneter, plasseringen av anlegg i forhold til strøm og lakselus-smitte, for å nevne noe.

Men vi kan alle jobbe mer målrettet med klimatilpasning. Et hav i endring venter ikke på at vi finner de gode løsningene.