Publisert: 21.01.2025
De siste sykdomsfrie bestandene av flatøsters finnes i Sverige og Norge.
– Vår anbefaling er at noen av disse områdene fredes, da de har tette, sykdomsfrie østersbestander. Norske bestander kan fungere som en «bank» for restaureringsarbeidet i Europa, hvis vi tar vare på dem, sier havforsker Stein Mortensen.
I en ny vurdering av bestandssituasjonen for flatøsters i Norge, skriver Havforskningsinstituttet at Norge har internasjonale forpliktelser til å prioritere nasjonale tiltak og bidra til å bedre tilstanden til flatøsters, spesielt forekomster av østersbanker.
I norske kystområder finnes det to østersarter: stillehavsøsters og den europeiske flatøstersen.
Stillehavsøstersen er en ny art som bør høstes eller fjernes. Den europeiske flatøstersen, som hører naturlig hjemme langs norskekysten, er derimot en sårbar art. Den er også sterkt redusert i det meste av utbredelsesområdet i Europa.
– Selv om vi ikke er så opptatt av flatøsters her hjemme, så er det stort fokus på disse bestandene i Europa, sier Mortensen.
Siden 1970-tallet har parasittsykdommene bonamiose og marteiliose tatt livet av flatøstersen i Europa. Sykdommen gir høy dødelighet i tette bestander og kan verken kontrolleres eller bekjempes når bestandene først er smittet.
– Det finnes ikke friske skjell igjen i Mellom-Europa, forklarer Mortensen.
Derfor foregår det nå et stort arbeid med å restaurere flatøstersbanker i flere områder i Europa, blant annet utenfor kysten av Nederland.
– I dette arbeidet er de avhengig av å importere flatøsters, som er lokale og sykdomsfrie. Østers fra Hafrsfjord i Rogaland er brukt til restaureringen, fortsetter havforskeren.
Flatøstersbankene i Hafrsfjord er nå på listen over bestander som havforskerne foreslår å enten verne helt eller delvis.
Forskere ved HI og Universitetet i Agder samarbeider om å kartlegge og overvåke skjell langs hele norskekysten, både ville bestander og østers som dyrkes i poller som Innerøypollen sør for Bergen. Helseovervåkingen av norske skjell startet allerede på 1990-tallet og gjennomføres i dag av HI, på oppdrag fra Mattilsynet.
For over hundre år siden var det store østersrev og østersbanker i Nordsjøen, men overhøsting og miljøendringer har nesten utryddet østersene i disse områdene.
Helt siden 1800-tallet har fiskere brukt skraper for å høste østers. Da mer effektive båter kom på banen, økte også høstingen dramatisk. Østersbankene ble ødelagt og overhøstet. På toppen av dette kom parasittsykdommene bonamiose og marteiliose som slo ut de gjenværende bestandene og gjorde det nesten umulig å dyrke flatøsters.
– Nå jobber vi for å kartlegge, beskrive og ikke minst beskytte de siste intakte bestandene som fremdeles er sykdomsfrie. Da handler det både om arten flatøsters og østersbankene – den naturtypen de lever i, sier Mortensen.