Gå til hovedinnhold

Porsangerfjorden 3.0: Slik kan lokalkunnskap og forskning bidra til å gjenopprette en fjordtorsk-bestand


Gadus morhua juvenil

Tiltak i Porsangerfjordprosjektet vil forbedre overlevelsen til torskeyngel ved å tilby et beskyttende og næringsrikt habitat.

Fotograf: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Gytemerd, tarepark og bevaringsområder kan sørge for å reetablere en lokal bestand i Porsangerfjorden.

– Porsangerfjorden var en gang rik på torsk, sei og rødspette, men i dag står den som nærmest tom – i alle fall i de indre delene, sier havforsker og prosjektleder Hans Kristian Strand. 

Ved hjelp av en tidligere mulighetsstudie, og et unikt samarbeid med lokale fjordbrukere, baserer prosjektet seg på dokumentasjon av vandringsmønstre, historiske fiskerier og annen nøkkelkunnskap.  

– Nå står vi klare til å starte restaureringsarbeidet og gi fjordtorsken en ny sjanse. Før vi går i gang skal vi i et forprosjekt finne ut hva må til for at hovedprosjektet skal lykkes. 

Gentesting skal sikre lokal tilhørighet

Et planlagt hovedprosjekt går ut på å etablere en gytemerd, hvor lokal torsk fanges inn, gentestes, fôres, og får gyte naturlig.

– Vi håper at dette fører til den at gamle gyteplassen igjen får tilførsel av store mengder befruktede egg, sier Strand.

Av totalt fem gyteplasser på vestsiden av Porsangerfjorden, har tre av dem vært mer eller mindre forlatt i 30–50 år. 

– Da er det veldig lite torsk igjen i området. Målet er å vekke disse gytestedene til live igjen, sier Strand. 

– Torsken som inngår i gjenoppbyggingsforsøket vil gentestes, slik at vi for eksempel ikke fyller opp fjorden med skreiavkom, forklarer han.

Tarepark vil forbedre overlevelsen av yngel

– Vi vil etablere en undersjøisk tarepark. Parken vil gi et tryggere oppvekstområde og øke sjansen for at mer yngel overlever fram til ungfiskstadiet, sier Strand.

Tareskog regnes som et spesielt produktivt økosystem, fullt av liv, og hjemstedet til mange forskjellige arter.   

– Målet er altså å forbedre overlevelsen for yngel ved å tilby et beskyttende og næringsrikt habitat, sier Strand. 

Slik vil tareparken se ut. Her vises to TareRev-enheter i forgrunnen, og et omriss av 100 sammenkoblede enheter i bakgrunnen. GSG AS står for design og produksjon av Tarerevene som benyttes i prosjektet. Illustrasjon: Reibo AS
Slik vil tareparken se ut. Her vises to TareRev-enheter i forgrunnen, og et omriss av 100 sammenkoblede enheter i bakgrunnen. GSG AS står for design og produksjon av Tarerevene som benyttes i prosjektet. Illustrasjon: Reibo AS
Yngel som svimmer i prototype-tarepark utenfor Holmfjord.
Yngel som svømmer i prototype-tarepark utenfor Holmfjord. Video: Hans Kristian Strand/Havforskningsinstituttet.

Innføring av bevaringsområder

Strengt marint vern og begrenset menneskelig aktivitet, kan hjelpe med å restaurere biologisk mangfold og funksjon. 

– Derfor vil vi innføre soner med fiskebegrensninger. Dette vil føre til at ungfisken får vokse opp uten risiko for overfiske, sier Strand. 

Les mer om marine bevaringsområder.  

En byggestein for forvaltning av fjordbestander

Porsangerfjordprosjektet er et viktig første steg for å forstå hva som skal til for å gjenoppbygge en fjordbestand. 

– Om resultatene fra forprosjektet er positive, ligger veien åpen for et hovedprosjekt som kan iverksettes slik at det monner på fjordnivå, sier Strand.  

Erfaringene fra Porsangerfjorden kan også komme andre fjorder til gode, og gi verdifull innsikt i hvordan lignende tiltak kan gjennomføres i andre områder.