Prøver fra 1910 skal vise om varmere vann har påvirket sildegenene
Florian Berg (t.v.) og Violaine Dolfo kikker på gamle prøver av NVG-skjell.
Fotograf: Anders Jakobsen / HavforskningsinstituttetPublisert: 07.03.2025
1910, 4,5 nautiske mil nord-nordvest for Grip fyr i Møre og Romsdal:
Havforskere er ute i båt og samler inn prøver av små skjell som sitter på kroppen til norsk vårgytende sild.
De putter dem i små papirposer som til slutt ender opp på lageret til Havforskningsinstituttet i Bergen.
Der ligger skjellene helt til noen havforskere finner dem frem igjen i 2024.
Domineres av sterke årsklasser
Siden 1910 har det gått kraftig opp og ned med NVG-sildebestanden. På 1930- og 40-tallet var bestanden på sitt største. I tiårene etter andre verdenskrig vokste det kommersielle fisket, som endte med en kollaps av bestanden i 1965. Men etter noen år med fiskeforbud, og en solid årsklasse i 1982/83, klarte bestanden å bygge seg opp igjen.
– Vi ser at NVG-sildebestanden blir dominert av enkelte gode årsklasser. NVG-sild kan jo bli 15-20 år gamle, så i dag er det fortsatt den sterke 2016-årgangen som dominerer, sier havforsker Florian Berg.
Kan takke Johan Hjort for prøvene
Nå jobber forskerne med å se hvordan genetikken til NVG-sildebestanden har endret seg de siste 115 årene.
Og der kommer fiskeskjellprøvene fra 1910 inn. Florian Berg og forskerkollega Violaine Dolfo har nemlig klart å ta ut DNA-et fra 1910-prøvene.
– De prøvene er jo fra tiden til Johan Hjort – en av grunnleggerne til Havforskningsinstituttet. Og nå, 115 år senere, bidrar de fortsatt til viktig havforskning, sier Berg.
– Det er kun Norge som har så gamle skjellprøver. Og det kan vi takke Johan Hjort for, legger han til.
Har varmere vann påvirket genene?
Forskerne skal sammenligne resultatene fra 1910-prøvene med nyere prøver.
– Noe av det vi ser etter i analysene, er gen-markører som er knyttet til temperatur ved gyting, sier Violaine Dolfo.
Egentlig gyter NVG-sild i kaldere vann, men vannet har jo blitt varmere de siste 100 år. Derfor skal forskerne se på om antall gen-markører knyttet til varmere vann har økt.
– Vi skal rett og slett undersøke genetikken for å se om NVG-sild har tilpasset seg til gyting i varmere vann, sier havforskeren.