Økosystembasert forvaltning av kyst og fjord i nord

Dialogmøtet 2021 ble gjennomført digital over to dager.

Dag 1 inneholdt debattene:  

• Våre kystressurser
• Samla miljøeffekter fra menneskelige aktiviteter og sameksistens

Mens dag 2 inneholdt

• Debatten «omforent vurdering av økosystemet og forvaltningsverktøy»
• “Hva mener politikerne?”

Program: 

Dag 1 – 10. februar (10.00–14.30) 

10.00: Åpning 

10.20 Sesjon 1 –  Den første debatten vil handle om våre kyst ressurser

Den første debatten blir om våre kystressurser. Her vil vi se på hvordan våre menneskelige aktiviteter påvirker de kommersielle artene, men også de andre artene i det marine økosystemet.

Presentasjoner av: 

	Rekefeltene i fjordene i nord – hva skjer? Rekebestandene våre i fjorder og på kysten er forskjellige. Nye analyser av kysttoktdata, genetiske undersøkelser av kyst- og fjordreker, intervjuer av lokale rekefiskere, samt analysering av fiskeridata bringer oss nærmere en oversikt. Les mer her: https://www.fiskeribladet.no/meninger/-for-enkelt-om-fangstutvikling-i-rekebestander/2-1-866417 https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/september/-for-enkelt-om-fangstutvikling-i-rekebestander
	Trafikklyssystemet avgjør lakseoppdrett Lakseoppdrett er blitt koblet til lakselus som skader vill laksefisk, og kan påvirke populasjonen av vill laksefisk. Veksten i oppdrettsnæringen er forventet å komme primært i nord, og en risikerer derfor økende problemer med lakselus. Denne veksten er per i dag regulert gjennom det såkalte trafikklyssystemet, hvor dødeligheten på vill laksefisk avgjør om det kan tillates vekst eller ikke. Ved etablering av nye lokaliteter for oppdrett bør en hensynta smitteveiene fra oppdrett til både oppdrett og vill laksefisk for å redusere problemet med lakselus. Les mer her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/februar/trafikklys
	Gruvedrift og fjordøkosystemet Gruvedrift kan utgjøre en trussel mot marint liv i fjordøkosystemet, avhengig av mengde, innhold av kjemikalier og metaller i deponeringen. Biologiske effekter er uklare, og det forventes en spredning av finpartikulært materiale som vil kunne gi virkninger ut over deponigrensene. Tilbakeføring av deponiområdet til «naturlig tilstand» etter avslutning vil ta lang tid, blant annet fordi avfallet ikke inneholder naturlig organisk materiale.   Les mer her:  https://www.hi.no/hi/temasider/hav-og-kyst/gruveavfall

11.00 Debatt:

1. Vern: Norge har forpliktet seg til marin vern - hva skal verne, hvor og hvorfor?
2. Bruk: Oppdrettsnæringa vokser langs kysten i nord, og nye næringer (vindkraft og turisme) etableres - hvordan skal vi finne plass for oppdrett, og hvor?
3. Sameksistens: Flerbruk av fjord og kyst skaper allerede mye støy, og flere spår enda mer støy framover – hvilken kunnskap er nødvendig?

Vårt debattpanel består av:

11.40 Oppsummering med Karin Kroon Boxaspen og Pål Arne Bjørn

12.00 Lunsj

13.00 Sesjon 2 – Samla miljøeffekter fra menneskelige aktiviteter og sameksistens

Den andre debatten blir om våre kystressurser. Her vil vi se på hvordan våre menneskelige aktiviteter påvirker de kommersielle artene, men også de andre artene i det marine økosystemet.

Presentasjon av: 

	Aktiviteter i kystfiskeflåten i nord Den største delen av Norges kystfiskeflåte hører hjemme i nord. Aktivitetene er sesongpreget, med skreifisket som det klart viktigste, målt både i fangstmengde og verdi. Det er ellers en del regionale forskjeller bl.a. med hensyn til hvilke arter som utnyttes. Tilgang til fiskefeltene i fjorder og kystnære strøk er avgjørende for de mindre fartøyene.
	Bifangst av hval og sel i garn Nise og sel kan sette seg fast i breiflabb-garn. Dette fører til at dyrene kveles og dør. I år hvor det fiskes mye breiflabb, blir den totale bifangsten av sjøpattedyr for høy og ikke bærekraftig etter internasjonale bærekraftsgrenser. Fiskeinnsatsen ser ut til å øke, samtidig strammer USA til sine importregler for fiskeriprodukter fra 2022. Les mer her: https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/november/2871-niser-dor-hvert-ar-i-norske-fiskegarn
	Økt kunnskapsgrunnlag og forbedret regulering Ifølge fiskere er uer og kveite på opptur og det er forventning om en mer liberal regulering. Er det grunnlag for det? Hvordan få økt kunnskapsgrunnlag for å forbedre den kystnære reguleringen av disse artene?

• Kystbestander av skalldyr og fisk i nord: Reguleringene av fisket for kystartene
• Har vi et bærekraftig garnfiske, jf. 2700 døde niser? Hva gjøres?
• Fiskefelt/gytefelt og nye næringer – sameksisterer aktørene godt?

13.50 Debatt

Vårt debattpanel består av:

14.20 Oppsummering ved Karin K. Boxaspen og Pål Arne Bjørn

Dag 2 – 11. februar (10.00–12.00)

10.00 Sesjon 3 – Omforent vurdering av økosystemet og forvaltningsverktøy

Dr. Pål Arne Bjørn

Effekter av lakseoppdrett på torsk

Mer enn tusen oppdrettsanlegg for laks er i drift langs norskekysten. De overlapper ofte med viktige marine fiskeressurser. De er lokalisert der folk bor, har sitt arbeid og sin fritid. Fiskere og folk i fjordene langs norskekysten har imidlertid gjentatte ganger hevdet at gytetorsken ikke lenger kommer inn til sine tradisjonelle gyteområder når lakseoppdrettsanlegg blir etablert der, og at kystreka også påvirkes negativt. Økt oppdrettsvekst i nord samt særdeles store og viktige naturressurser og kystfiskerier, gjør at Havforskningsinstituttet (HI), som viktigste forvaltningsstøtte for Nærings- og fiskeridepartementet, øker sin forskningsaktivitet og kunnskapsleveranse i nord: Flere nye forskere og ingeniører er ansatt og flere prosjekter er – eller på vei til å bli igangsatt i Troms og Finnmark. Disse prosjektene gjelder blant annet effekter av lakselus på sjøørret og laks, bunnpåvirkning fra oppdrett, effekter av oppdrettsaktivitet på reker, Norsk marin grunnkartlegging (NMGK), og sist men ikke minst, det nye NFR-prosjektet på effekter av lakseoppdrett på torsk – «SalCod-prosjektet». Etter hvert håper vi å kunne tallfeste effekten av lakseoppdrett på overlevelse, rekruttering og vekst til viktige marine ressurser. Deretter skal vi gi gode råd til myndigheter, næring og befolkning om hvordan vi kan sikre og videreutvikle systemet for vekst i oppdrettsnæringen samtidig som vi tar vare på våre ville fiskebestander og fiskerier.

Les mer her:

https://www.nrk.no/finnmark/bruker-45-millioner-kroner-pa-a-etterga-fiskernes-pastand-om-oppdrettslaks-1.14347052

Risikovurdering som verktøy for bærekraftig forvaltning av havbruk

En bedre forståelse av mulig samlet påvirkning av storskala fiskeoppdrett kan bidra til at havbruk blir mer miljømessig bærekraftig. I denne prosessen spiller risikovurdering en viktig rolle ved å belyse hovedutfordringene og tilhørende risikofaktorer i dagens havbruk. En hensiktsmessig risikovurdering for havbruk bør bidra til gjensidig risikoforståelse og anerkjennelse blant interessenter og dermed felles perspektiver på tiltak og styring. Havforskningsinstituttet har siden 2011 publisert en årlig risikovurdering. Fra 2019 ble det innført ny metodikk for vurderingen der formålet ikke er å beregne risiko nøyaktig, men heller å skape forståelse hos brukerne og legge det beste grunnlaget for risikobaserte avgjørelser. Risikoanalysen inngår som en del av forvaltningens beslutningsunderlag, og skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av norsk fiskeoppdrett i tråd med norske og internasjonale bærekraftsmål.
Les mer her 
HIs risikorapporter for norsk fiskeoppdrett
Kunnskapsgrunnlaget for risikorapportene

Helhetlig vurdering av kyst-økosystemene

Kystvann og tilhørende fjorder er de mest dynamiske og produktive av alle havområder. De er kilder til fornybare og høstbare ressurser, og understøtter en betydelig diversitet av menneskelig bruk, inkludert havbruk, fiskeri, petroleum, turisme, transport og turisme. Samtidig er det et politisk ønske om å sikre blå vekst gjennom verdiskapning i eksisterende og nye marine næringer for å sikre trygg og sunn sjømat og arbeidsplasser til en økende befolkning. Imidlertid er det en økende bevissthet om havets sårbarhet for antropogen påvirkning og en økende bekymring for fotavtrykket forbundet med fremtidig vekst under klimaendringer. Mangel på kunnskap om komplekse kystøkosystemer og samlet påvirkning fra en rekke påvirkningsfaktorer som varier både i tid og rom, er en flaskehals for å videreutvikle bærekraftig vekst i næringer langs kysten. Her presenterer vi planer og pågående arbeid i et strategisk initiativ ved HI – CoastRisk – hvor vi vil implementere en Helhetlig økosystemvurdering (HØV) for kystøkosystemer, med målsetning om å etablere transdisiplinære rammeverk for å i) identifisere de mest sentrale sektorer og påvirkningsfaktorer, ii) vurdere risiko for økosystemer fra samlet påvirkning på tvers av disse sektorer, iii) identifisere og evaluere forvaltningstiltak for å redusere risiko, og iv) komme med anbefalinger til optimal overvåkning og forskning.

Les mer her:

10.45 Debatt

1. Hva er de viktige utfordringer og avveiningene for deg i henhold til en samlet (tverrsektoriell) bruk av kystområder

2. Hvordan kan økt kunnskap om økosystemet øke kvaliteten på sektor-spesifikke råd

3. Er Norge rustet (hva skal til) for å regulere bruk av kystøkosystemer (i et samlet påvirkningsperspektiv) på en bærekraftig måte?

4. Hvorfor trenger vi en Helhetlig økosystemvurdering (HØV) for kysten?

5. Rolleavklaringer kommune – fylke – stat (innenfor og utenfor 12 nm)

Vårt debattpanel består av:

11.20 Oppsummering med Karin K. Boxaspen og Frode Vikebø

11.25 I hvilken retning ser våre politikere? Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger med inviterte politikere.

Hvordan ønsker vi at den norske kysten og fjordene i nord skal se ut om 20 år?

De inviterte politikerene er:

Debatten skal snu seg rundt

1. Sameksistens og beslutningskompleksitet
2. Bruk, vern og verdisetting
3. Insentiver for bærekraftig utvikling
4. Hva trengs av ny forskningskunnskap for å dra omforente beslutninger

12.00 Slutt