Historie

Da begynte Norges Fiskeristyrelse sin virksomhet med Jens O. Dahl, Gabriel Westergaard og Johan Hjort i ledelsen. Fiskeristyrelsen ble omgjort til et ordinært fagdirektorat (Fiskeridirektoratet) i 1906, og Johan Hjort ble utnevnt til landets første fiskeridirektør. Under hans virke utviklet havforskning seg til et eget fagfelt, både nasjonalt og internasjonalt.

Rett etter krigen ble flere av direktoratets avdelinger omgjort til institutter, og i 1947 ble Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt opprettet. Gunnar Rollefsen var vår første direktør (1947–1969). 

Samme år ble også Fiskeridirektoratets Vitaminlaboratorium opprettet. Laboratoriets viktigste oppgave var å standardisere analyser av vitaminer i tran, særlig vitamin D i tran til eksport. Etter omfattende utvidelse i aktiviteter og antall ansatte, ble navnet i 1983 endret til Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt. Ernæringsinstituttet holdt til i Wigandgården i Lars Hillesgate, men flyttet til Nordnesboder 1 og 2 i 1989.

En annen avdeling i Fiskeridirektoratet var Kontrollverket, som førte tilsyn med kvalitet og trygghet for sjømat. Til å utføre analyser og gi faglige råd, ble det etablert egen laboratoriedrift i Fiskeridirektoratet. Ett av disse var Sentrallaboratoriet i Bergen som utførte analyser og hadde rådgivningsoppgaver for Kontrollverket og dets mange inspektører. I 2003 ble Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt slått sammen med Fiskeridirektoratets Sentrallaboratorium og skiftet da navn til Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Samtidig ble oppgavene knyttet til tilsyn med sjømat overført til Mattilsynet, som nylig hadde blitt opprettet. NIFES ble fusjonert med Havforskningsinstituttet i 2018.

På begynnelsen av 1950-tallet holdt Fiskeridirektoratet/instituttet til i Fosswinckels gate, i Vestre Torvgate og i et lite laboratorium på Nordnespynten. Drømmen var å samle hele Fiskeridirektoratet ute på Nordnes, så i 1952 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Arkitektene Gaaserud og Simers vant med forslaget "Chi dorme non piglia pesci" (Den som sover fanger ikke fisk"). Utbyggingen skulle foregå i flere etapper, men bare første byggetrinn ble fullført. Høyblokken ble tatt i bruk våren 1960. (Kilde: Vera Schwach: "Havet, fisken og vitenskapen")

Akvakulturstasjonen i Matre ble etablert i 1971 (i dag Forskningsstasjonen Matre), Statens biologiske stasjon i Flødevigen ble formelt en del av Havforskningsinstituttet i 1974, og i 1978 ble Forskningsstasjonen Austevoll etablert. 

I 2003 etablerte Havforskningsinstituttet en avdeling i Tromsø. Den har ca. 70 tilsatte og holder nå til i Framsenteret. Marbank ble en del av Havforskningsinstituttet i 2012 og er lokalisert i Forskningsparken i Tromsø. I tillegg har HI en feltstasjon i Etne og en feltstasjon i Holmfjord, Lakselv.

Havforskningsinstituttet ble skilt fra Fiskeridirektoratet i 1989.

Havforskningsinstituttet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Havforskningsinstituttets øverste ledere: 

• Johan Hjort: 1900–1916
• Oscar Sophus Sund: 1916–1943
• Gunnar Rollefsen: 1947–1969
• Gunnar Sætersdal: 1970–1985
• Odd Nakken: 1986–1992
• Roald Vaage: 1992–2003
• Tore Nepstad: 2004–2015
• Sissel Rogne: 2016–2021
• Nils Gunnar Kvamstø: 2022– 

Fra 1986 har dette vært en åremålsstilling.

Les mer om HI her:

• Vera Schwach: "Havet, fisken og vitenskapen"
• Historier om og fra havforskningen
• Fartøyene og mennene som ga dem navn…
• Torskeutklekningens historikk – Flødevigen
• Om HIs strømflasker.pdf