Akvakultur

Både det langsiktige og grunnleggende vektlegges i forskningsprofilen. Til grunn for all rådgiving skal det ligge grundig, relevant forskning der habilitetshensyn blir ivaretatt. Målet er å kombinere resultater fra eksperimentelt arbeid, feltdata og modellering til å gi råd om rammer og muligheter for norsk akvakulturaktivitet.

I forskningsprogrammet Fremtidens havbruk gjenspeiles fokuset på bærekraftig produksjon av sjømat og fôrressurser, gjennom overvåkning, forskning og rådgivning på oppdrettsorganismenes vekst, utvikling og velferd over generasjoner. Tematisk inkluderer dette strategisk forskning innen lavtrofisk oppdrett, laks og andre marine fiskearter, sirkulære løsninger for egnete og trygge fôrvarer og tilnærminger for bedret velferd i ulike oppdrettssystem. Forskerne i programmet er storbruker av instituttets state-of-the-art biologiske fasiliteter, og benytter laboratorier med høytoppløselig analyseutstyr og metodikk i forskningen, samt utvikling av avanserte modeller til erstatning for forsøk med dyr. 
 
I dag er det miljøpåvirkning fra oppdrett som setter grenser for videre bærekraftig vekst, og dette er hovedtema i forskningsprogrammet Miljøeffekter av akvakultur. I en årlig risikovurdering vurderes de viktigste påvirkningsfaktorene, inkludert lakselus, smittespredning, rømming, utslipp, fremmedstoffer og legemidler og bruk av rensefisk. Overvåkning og forskning tilpasses myndighetenes behov for råd og er størst for lakselus og rømming, som utgjør de største miljøtruslene. En rekke forskningsgrupper bidrar i programmet, og det er en utstrakt felt- og toktaktivitet som strekker seg langs hele norskekysten, i tillegg til hyppig bruk av laboratorier, forskningsstasjonene og modellbasert overvåkning.