Publisert: 11.03.2009 Oppdatert: 12.06.2019
Den tilgjengelige informasjonen er ikke tilstrekkelig til å vurdere gytebestand eller fiskedødelighet i forhold til risiko. Bestandens tilstand er derfor ukjent. Totale landinger nådde maksimum i 1996 med 35 000 tonn, og har siden minket kontinuerlig til 13 000 tonn i 2003. Denne trenden holder seg i alle deler av bestandsområdet.
ICES anbefaler at innsatsen i dette fisket ikke bør øke, og at fisket må følges opp med bindende programmer for innsamling av fangst- og innsatsdata på både målart og bifangst.
En rekke faktorer gjorde det umulig å foreta en analytisk bestandsvurdering i 2004. Modellen som har vært brukt for breiflabb, krever pålitelige fangst-ved-lengde data, innsatsdata og en toktindeks. Det ble identifisert problemer ved alle tre datakildene:
Kilder i fiskerinæringen antyder at det har foregått betydelig feilrapportering og utkast, noe som har ført til upålitelige landingsdata og lengdefordelinger.
Motstridende signaler ble funnet mellom rekrutteringsindekser fra modellen og toktet som har vært brukt tidligere samt andre tokt som ble vurdert.
ngen nye innsatsdata har vært tilgjengelig fra det skotske fisket de siste fire år, noe som har ført til en antakelse om at konstant innsats er nødvendig. Kondemneringsordninger for denne flåten som nylig er iverksatt, innebærer at denne antakelsen nå vurderes som å være brutt.
Disse problemene antyder at også tidligere bestandsvurderinger av bestanden kan være upålitelige. Rådgivningen i de seneste årene har vært basert på forutsetningene om konstant innsats og pålitelige toktdata, Derfor er rådet endret for å tillate en rehabilitering av forvaltningen av dette fisket.
Beskatningsmønsteret bør forbedres for å redusere fangsten av liten breiflabb. Fisket foregår hovedsakelig på den umodne delen av bestanden, kun det norske garnfisket er rettet mot større fisk. Forvaltningen av denne bestanden må sikre at nok fisk overlever til gytemoden størrelse.
HI støtter anbefalingen fra ICES. Det er særlig viktig å begrense fangst og utkast av yngel og ungfisk i fisket på denne bestanden. Analyser gjort ved havforskningsinstituttet indikerer at beskatningsmønsteret i et direkte breiflabbfiske med 360 mm garn gir et utbytte per rekrutt som ligger omtrent dobbelt så høyt som ved det nåværende beskatningsmønsteret. Samtidig indikerer beregninger at en reduksjon i innsatsen i det norske garnfisket langs kysten også kan gi et større og mer stabilt langtidsutbytte.