Kvoteråd: Breiflabb

Sammendrag av ACFM-anbefalinger, oktober 2005

Status

Det er stor usikkerhet rundt fangst og innsatsdata for breiflabb, og begrenset kunnskap om bestandsdynamikk og –fordeling. Den tilgjengelige informasjonen er ikke tilstrekkelig til å vurdere gytebestand eller fiskedødelighet i forhold til risiko. Bestandens tilstand er derfor ukjent. Utviklingen i kommersielle fangst-per-tråltime (CPUE) fra en studie av fangstdagbøker indikerer at bestanden ikke er i nedgang.

Forvaltningsråd

Der er ingen uttrykte forvaltningsmål for denne bestanden, men EU og Norge er i forhandlinger om en felles forvaltning av den delte bestanden sør for Stad.

ICES anbefaler at innsatsen i fisket ikke bør øke, og at fisket må følges opp med bindende programmer for innsamling av fangst- og innsatsdata på breiflabb tatt både som målart og bifangst.

I den nåværende situasjonen, med betydelig usikre og manglende data, vil det være mest produktivt å innføre detaljerte og stringente programmer for innsamling av fangstdagbokdata i alle nasjoner som fisker på denne bestanden, for å sikre høy kvalitet på innsats- og landingsdata. Utkast av liten breiflabb foregår, derfor må det i tillegg settes i verk rutinemessig prøvetaking av dette.

Videre vil en styrke datagrunnlaget gjennom utviklingen av et toktprogram på breiflabb i samarbeid med industrien. Det første toktet starter i 2005. Etter en periode på minst fem år med innsamling av slike fiskeriavhengige og –uavhengige data vil man kunne bruke disse tidsseriene i bestandsberegninger og vurdere ulike forvaltningsstrategier.

Beskatningsmønsteret bør forbedres for å redusere fangsten av liten breiflabb. Fisket foregår hovedsakelig på den umodne delen av bestanden, kun det norske garnfisket er rettet mot større fisk. Hunnfisk av breiflabb når 50 % modning ved en lengde rundt 90 cm. Forvaltningen må sikre at nok fisk overlever til gytemoden størrelse. Tekniske tiltak for å bedre seleksjonen i redskap brukt i breiflabbfisket bør innføres.

Havforskningsinstituttets kommentar

Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES.

Det er særlig viktig å begrense fangst og utkast av yngel og ungfisk i fisket på denne bestanden. Så lenge fangst-per-tråltime (CPUE) benyttes som indikatormål på bestanden, er det avgjørende at man vet hvor stor  innsats det blir fisket med, og hvordan effektivitetsutviklingen i flåten er og har vært.

Analyser gjort ved Havforskningsinstituttet indikerer at beskatningsmønsteret i et direkte breiflabbfiske med 360 mm garn gir et utbytte per rekrutt som ligger omtrent dobbelt så høyt som ved det nåværende beskatningsmønsteret. Fangst og bifangst av breiflabb med andre redskaper enn 360 mm garn bør derfor begrenses så mye som mulig, og disse fiskeriene bør også pålegges en praktisk håndhevelse av gjeldende minstemål på 60 cm. Samtidig indikerer beregninger at en reduksjon i innsatsen i det norske garnfisket langs kysten også kan gi et større og mer stabilt langtidsutbytte.

Instituttet har dessverre grunn til å tro at dagens regelverk med 360 mm maskevidde garn, maksimum 500 garn per fartøy og røkting annenhver dag ikke blir godt nok overholdt. Dette bør kontrolleres og overvåkes bedre.

Nøkkeltall – forutsetninger for prognosene

Kritisk gytebestandsnivå (Blim): ikke definert
Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa): ikke definert
Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim): ikke definert
Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa): 0,30 (gir et forhold mellom gytebestand og rekruttering som er 35 % av det man ville hatt uten fiske)