Publisert: 03.06.2007 Oppdatert: 12.06.2019
EU og Noreg har hatt avtale om forvalting av nordsjøsilda sidan 1998, ei avtale som vart reforhandla i 2004. Fangstane har vore høgare enn dei tilrådde kvotane dei siste åra, og ICES understrekar at forvaltinga må skje i tråd med forvaltingsplanen. Rådet for 2008 er difor ein kvote i det direkte sildefisket i Nordsjøen på 175 000 tonn og totalt 200 000 tonn for alle flåtane.
Basert på de siste estimatene av gytebiomasse (SSB) og fiskedødelighet (F), klassifiserer ICES bestanden til å ha risiko for redusert reproduksjonsevne og med risiko for å være beskattet på en ikke bærekraftig måte. Gytebestanden i 2006 er beregnet til å være 1,2 millioner tonn, som er under føre-var-grensen. Alle årsklasser etter 2001 er beregnet å være blant de svakeste siden slutten av 1970-årene.
I forvaltningsavtalen er det satt en begrensning på endring av TAC fra ett år til neste på +/-15 %. Når det anses nødvendig, kan partene redusere TAC med mer enn 15 % sammenlignet med TAC fra forrige år.
ICES vurderte praktiseringen av forvaltningsregelen i 2006 og fant at den er forenlig med føre-var-prinsippet dersom man fraviker 15 %-regelen og styrer etter vedtatte fiskedødelighetsmål når gytebiomassen faller under Bpa.
Dynamikken i bestanden av nordsjøsild har endret seg. I årene 2002–2006 har rekrutteringen vært uvanlig lav som følge av miljøeffekter. Dette har redusert fangstpotensialet til 40 % av gjennomsnittet. Forvaltningen må ta hensyn til det reduserte fangstpotensialet. I tillegg har fangstene de siste tre årene vært langt større enn de anbefalte kvotene. Om en ikke klarer å redusere fangstene tilstrekkelig vil dette gjøre at bestanden når Blim i 2009. Dette vil kunne føre til ytterligere nedgang i rekrutteringen og kollaps i bestanden. Dersom forvaltningen ønsker å unngå dette, bør man ha som mål å få beskatningen ned til det nivået som er anbefalt av ICES. Dette er for øvrig i samsvar med forvaltningsplanen.
ICES gir sitt råd med bakgrunn i den avtalte forvaltningsregelen. Dette innebærer en reduksjon i TAC på 50 % i forhold til avtalt TAC for 2007. Dette tilsvarer en fangst på om lag 200 000 tonn totalt for alle flåtene og 175 000 tonn i det direkte sildefisket i Nordsjøen.
Det er noe usikkerhet i fangstdataene, bl.a. på grunn av feilrapportering og ikke-fordelte fangster. Fangstene i det direkte sildefisket i Nordsjøen har regelmessig ligget over TAC med om lag 10 %.
Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 800 000 tonn
Føre-var-nivå for gytebestand (Bpa) = 1,3 mill. tonn
Føre-var-nivå for fiskedødelighet (Fpa) F(2-6) = 0,25 og F(0-1) = 0,12
Forventet fiskedødelighet i 2007: F(2-6) = 0,25-(0,15*(1300 000-SSB)/500 000)
Forventet fiskedødelighet i 2007: F(0-1) = 0,12-(0,08*(1300 000-SSB)/500 000)
Forventet gytebestand i 2007: <1,3 mill. tonn
TAC for 2007 er 341 063 tonn, hvorav 98 908 tonn til Norge. I tillegg er det en øvre grense for bifangst på 31 875 tonn for EUs industritrålfiske. Norge har en sildekvote på 9 251 tonn i Skagerrak–Kattegat. Av denne kvoten kan Norge fiske 40 % (3 700 tonn) i norsk økonomisk sone i Nordsjøen.
Figurene viser utviklingen i gytebestand og fiskedødelighet.