Anbefaler mindre uttak av nordøstarktisk sei

Havforskningsinstituttet anbefaler at kvoten for nordøstarktisk sei settes til 214.000 tonn for 2009. Dette er 11.000 tonn mindre enn forrige ukes anbefaling fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Havforskningsinstituttet deltar i ICES, men foretar også egne vurderinger av kvoterådene. Instituttet i hovedsak ening med anbefalingene fra det internasjonale rådet, men mener uttaket av nordøstarktisk sei bør reduseres noe.

ICES vurderer bestanden av nordøstarktisk sei til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Fiskedødeligheten er under føre-var-nivå, og gytebestanden godt over føre-var-grensen. I et enbestandsperspektiv høstes bestanden med en fiskedødelighet som vil gi høyt langtidsutbytte. For fortsatt bærekraftig høsting bør fiskedødeligheten holdes i henhold til den vedtatte høstingsregelen som tilsvarer en fangst på 225 000 tonn i 2009.

I 2007 ba Fiskeri- og kystdepartementet ICES å evaluere om den foreslåtte høstingsregelen for nordøstarktisk sei var i samsvar med føre-var tilnærmingen. Denne strategien har som mål å opprettholde høyt langtidsutbytte, år til år stabilitet og full utnyttelse av tilgjengelig informasjon om bestandsdynamikk. ICES evaluering av fangstregelen konkluderer med at den er i samsvar med føre-var tilnærmingen, også i en gjenoppbyggingssituasjon, under forutsetning av at usikkerhet og feil i bestandsberegningene ikke er større en det som er beregnet ut fra historiske data. Høyest langtidsutbytte ble funnet for et beskatningsnivå med fiskedødelighet på 0.32, litt lavere enn målfiskedødeligheten i den foreslåtte høstingsregelen, og ICES anbefalte å bruke en lavere verdi i regelen.

Havforskningsinstituttet var enig i at man la seg på en målfiskedødelighet under føre-var-nivået på 0.35 i høstingsregelen. Evalueringene viste høyest langtidsutbytte ved en fiskedødlighet på 0.32 og Havforskningsinstituttet anbefalte at man brukte denne verdien i høstingsregelen. Et arbeid gjort av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, der seiens beiting på sild ble tatt med i regnestykket, viste at det samlede økonomiske utbyttet i sei- og sildefisket ikke ville øke dramatisk hvis fiskedødeligheten for sei økes fra 0.30 til 0.35, mens forventet gytebestand av sei ville reduseres. Gitt usikkerhet i bestandsmålinger og behovet for stabilitet i kvote fra år til år, konkluderte en med at det må vurderes nøye om en slik marginal økning i forventet økonomisk utbytte er ønskelig. Fiskeri- og kystdepartementet implementerte imidlertid høstingsregelen med beskatningsnivå på 0.35, og satte kvoten for 2008 ut fra dette.

De retrospektive bestandsanalysene viser at bestandsberegningene for nordøst arktisk sei for tiden er nokså usikre. De innkommende årsklassene ser ut til å være under middels nivå eller svake, og en beskatning på føre-var-nivå vil redusere gytebestanden ned mot føre-var-nivå de nærmeste årene. Dette forsterker anbefalingen om å velge en lavere målfiskedødelighet enn Fpa i høstingsregelen. Fpa er ment å være en grense som man bør sikte på å holde seg under, for med høy sannsynlighet å ikke komme under et bestandsnivå der det er økt sannsynlighet for redusert rekruttering, mens en målfiskedødelighet også sikter mot optimalt og stabilt langtidsutbytte.

Havforskningsinstituttets anbefaler at kvoten for 2009 settes i henhold til høstingsregelen, men med et beskatningsnivå på 0.32, noe som tilsvarer en fangst på 214 000 tonn. Dette er 13 % lavere enn kvoten for 2008 og dermed innenfor den år til år variasjonen som høstingsregelen tillater. ICES’ anbefaling er på 225 000 tonn. Dette er 22 000 tonn mindre enn rådet og avtalt kvote for inneværende år.

Nordøstarktisk torsk

Høstingsregelen vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjon innebærer at kvoten ikke skal endres med mer enn 10 % fra år til år. Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES om å følge høstingsregelen, som sier at totalfangsten i 2009 ikke bør overskride 473 000 tonn.

Kysttorsk nord for 62 0N

Trendene tyder på noe redusert fiskedødelighet, men fangsttallene er usikre. ICES anbefaler ikke fangst på denne bestanden i 2009 og Havforskningsinstituttet slutter seg til rådet.

Blåkveite

Det er indikasjoner på vekst i blåkveitebestanden, men inntil det foreligger en klar bekreftelse på økt bestandsstørrelse anbefaler ICES, som i fjor,  at fangstene holdes på samme nivå som tidligere, dvs. under 13 000 tonn. Havforskningsinstituttet slutter seg til ICES sitt råd.

Fiskeriuavhengige data fra tokt viser en positiv bestandsutvikling de siste 10-15 årene, men problemer med alderslesingen gjør at bestandsvurderingen fortsatt er usikker. En ny metode for aldersbestemmelse er tatt i rutinemessig bruk, men tidsserier må reetableres og resultatene vil derfor ikke kunne inngå direkte i forvaltningen før i 2010.

Vanlig uer og snabeluer

ICES gir ikke lengre årlige råd for uerbestandene (Sebastes mentella og Sebastes marinus), og rådet for 2009 er en videreføring av 2008-rådgivingen. Begge artene vil imidlertid bli revidert i 2010. Det er samlet inn en stor mengde data både fra vitenskaplige undersøkelser og kommersielle fangster. Analysene av disse dataene endret ikke grunnlaget for forståelsen av bestandssituasjonen og gav ingen grunn til å endre rådet fra i fjor.

Rådet fra ICES er at det bør være forbud mot direkte fiske etter vanlig uer og mot direkte trålfiske etter snabeluer i ICES-områdene I og II. I tillegg tilrås det å holde områder stengt og yngelen må vernes. ICES sier at tillatte bifangst bør være så lav som mulig inntil en klar økning i gytebestand og yngelforekomster kan bekreftes. Havforskningsinstituttet er enig med ICES.

Nordøstarktisk hyse

De to foregående års bestandsberegninger av hyse ble ikke akseptert av ICES på grunn av stor usikkerhet i beregningene. I årets beregninger er det er større samsvar mellom datakildene som inngår i beregningene og endringer i beregningene fra år til år er mindre (mindre retrospektiv feil). ICES har dermed valgt å akseptere beregningene som grunnlag for kvoteråd.

Havforskningsinstituttet vil tilføye at beregningene fortsatt er usikre. Spesielt gjelder dette hvor stor bestanden er i år sammenliknet med historiske størrelser. Hovedårsaken til usikkerheten i beregningene er usikkerhet i rapporterte fangster, inkludert eventuelt utkast, andre usikre kilder i fangststatistikken og urapporterte landinger. Med mye ungfisk i bestanden er det grunn til å tro at også fangst av hyse under minstemål er og vil bli et relativt stort problem. Havforskningsinstituttet understreker viktigheten av å begrense fisket på småhyse så mye som mulig. I hysefisket må det videre tas hensyn til behov av vern av uer og kysttorsk. Omfanget av utkast er ukjent og kan være betydelig, i tillegg representerer det sløsing og gir økt usikkerhet i bestandsberegninger og rådgiving.

Vi er trygge på at bestanden har økt vesentlig de seneste år, men usikre når det gjelder det absolutte nivå. Tidligere var bestanden i stor grad drevet av enkelte sterke årsklasser som førte til stor variasjon i både bestand og fangst over tid. Nå har hysebestanden rekruttert godt siden år 2000, og når alle årsklassene 2004-2006 er godt over langtidsgjennomsnittet representerer dette en unik periode for hyserekruttering som aldri tidligere er observert. Forutsetningene er til stede for en god bestand og et godt fiskeri i årene som kommer dersom den fiskes i henhold til avtalte regler.

Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES om å følge forvaltningsregelen som tilsier at totalfangsten i 2009 ikke bør overskride 194 000 tonn.