Publisert: 03.06.2014 Oppdatert: 23.05.2019
Basert på en analytisk bestandsberegningsmodell klassifiserer ICES totalbestanden til å ha vært relativ stabil de siste ti årene med en høyere andel av gytemoden fisk enn på 1990-tallet. Gytebestanden økte jevnt fra 1992 til 2007, men har avtatt etter 2009 som følge av de svake årsklassene 1996–2003. Etter denne rekrutteringssvikten registreres det igjen høye nivåer av rekruttering.
Etter forespørsler fra NEAFC og fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen (JNRFC) har ICES vurdert en rekke forslag til innstillinger for en forvaltningsplan for denne bestanden og identifisert en rekke alternativer som er vurdert føre var og konsistent med MSY tilnærming. ICES konkluderer med at følgende elementer bør innarbeides i en fremtidig forvaltningsplan:
• Ved gytebestandsstørrelse på 600 000 tonn skal beskatningsgraden reduseres.
• Det er liten langsiktig gevinst i utbytte hvis Ftarget økes over 0.039.
• Bestanden og rekruttering kan ha nytte av en forsinket eller gradvis innføring av en forvaltningsplan til de nye gode årsklassene har vist seg i den fiskbare bestanden i 2017/2018. Dette kan gjøres ved en gradvis økning av F, eller en lav fast TAC i den første perioden basert på de siste års fangster.
Fangstene i løpet av de siste seks årene har vært i størrelsesorden 9 000–13 000 tonn, og fangstene i 2014 ventes å bli i størrelsesorden 24 000 tonn. ICES konkluderer med at en fast totalkvote på mellom 10 000 og 30 000 tonn vil være forenlig med disse forvaltningsmålene. Gitt at det neste toktet i Norskehavet ventes gjennomført i løpet av høsten 2016, konkluderer ICES at en årlig fast TAC innenfor dette området, og ikke mer enn 30 000 tonn, kan bli satt for 2015, 2016, og 2017.
ICES tilrår på grunnlag av føre-var-hensyn at en årlig fangst i 2015, 2016 og 2017 bør bli satt til ikke mer enn
30 000 tonn, og at de tiltak som nå er på plass for å beskytte yngelen bør opprettholdes. Alle fangster antas å bli landet.
Havforskningsinstituttet støtter ICES sin vurdering av bestandssituasjonen, men tilrår å gå enda forsiktigere frem i en gjenoppbyggingsperiode til de nye lovende årsklassene har bekreftet sin styrke og rekruttert til gytebestanden og toktene langs eggakanten og i Norskehavet. Instituttet støtter rådet om en fast tre-årig TAC, men tilrår at denne settes på nivå med siste års fangster, dvs. opptil 24 000 tonn. Dette samsvarer også bedre med ICES’ egen konklusjon om at en fast totalkvote på mellom 10 000 og 30 000 tonn vil være forenlig med forvaltningsmålene, ved at man ikke bør legge seg i øvre grense av hva som kan være forenlig. Instituttet mener at ICES i sitt råd i for stor grad har lagt til grunn at de nye årsklassene kommer til å rekruttere til gytebestanden som ventet, men at vi har tid til å vente til etter Norskehavstoktet i 2016 for å være sikker. ICES vurderer BMSY for denne bestanden til å ligge rundt 900 000 tonn. Ønsker vi å unngå at gytebestanden ligger under dette nivået etter gjenoppbyggingsperioden frem til 2020, selv med bedret rekruttering inkludert, så bør den tre-årige TAC settes noe lavere enn 30 000 tonn (se tabell).