Publisert: 28.09.2015 Oppdatert: 23.05.2019
ICES har vurdert makrellbestanden og mener at gytebestanden er over føre-var-nivået og at den har full reproduksjonsevne. Gytebestanden økte i perioden 2002–2014, men har gått litt ned i 2015. Fiskedødeligheten ble redusert fra midten av 2000-tallet til stabilt omkring 0,30 rundt 2010, før den økte til 0,34 i 2014. Fiskedødeligheten blir nå vurdert til å være høyere enn den som gir maksimalt bærekraftig langstidsutbytte, og det er økt risiko for at den også er høyere enn føre-var-nivået. Rekrutteringen har vært økende siden slutten av 1990-tallet med to store årsklasser (2002 og 2006). 2011-årsklassen ser ut til å være godt over gjennomsnittlig stor, mens 2013-årsklassen ser ut til å være den svakeste siden 2003.
Det foreligger ikke en internasjonalt avtalt forvaltningsplan for makrell, men kyststatene (EU, Færøyene, Island og Norge) jobber med et nytt forslag til langsiktig forvaltningsplan. ICES har gitt råd om at i henhold til føre-var prinsippet, så vil en fiskedødelighet på mellom F=0,15 og 0,24 gi et langtidsutbytte som er mindre enn 5 % lavere enn maksimal langtidsutbytte. Dette forutsetter en Btrigger på 3,0 millioner tonn. Høyere Btrigger vil tillate høyere maksimal fiskedødelighet, men fiskedødelighet mellom 0,24 og 0,30 og Btrigger mellom 3,0 og 5,0 millioner tonn gir en realisert fiskedødelighet på 0,23–0,24. Dette skjer fordi høstingsregelen vil redusere fiskedødelighet lineært når gytebestanden er under Btrigger, og høyere Btrigger vil øke sannsynligheten for at størrelsen på gytebestanden blir lavere enn Btrigger. Fordelen med å bruke høyere Btrigger og fiskedødelighet er høyere fangst i et korttidsperspektiv, mens forskjellen er liten i langtidsfangst, bare 2–3 %. Siden forventet gytebestand i 2016 er 3 131 490 tonn, anbefales det at Btrigger i forvaltningsplanen ikke bør være høyere enn 3,0 millioner tonn.
ICES anbefaler at totalfangsten i 2016 ikke bør overstige 667 385 tonn. Dette er i henhold til en beskatning som gir maksimalt bærekraftig utbytte (FMSY på 0,22).
Bestandsberegningsmetoden har vært i bruk siden metoderevisjonen (benchmark) i 2014, og bestandsberegningen er gjort tre ganger med denne modellen. Etter 2014 har oppfatningen av bestanden endret seg ved hver oppdatering av bestandsberegningene. Endringen mellom 2014 og 2015 skyldes i stor grad at tidsserien på IESSNS-toktet er kort. Bestandsberegningen er mer usikker i år siden det er to år siden eggtoktet ble gjennomført. Neste år skal ny indeks fra eggtokt være tilgjengelig for bestandsberegningen.
Det er knyttet stor usikkerhet til både dagens bestandsestimat for nordøstatlantisk makrell og prediksjonen for neste år.
Forvaltningsrådet for 2016 er basert på en FMSY på 0,22. Denne verdien på FMSY er basert på evalueringen av den langsiktige forvaltningsplanen (se avsnittet om høstingsregel over). Nordsjø-komponenten har vært lav siden 1969.
De siste 7 årene er det observert store stimer makrell over hele utbredelsesområdet, som for øvrig har blitt utvidet både sørover og nordover. Basert på disse observasjonene mener industrien at bestanden har økt mye. Økningen er ikke begrenset til ett område eller en flåte. Industrien har også sett tegn til god rekruttering de siste årene. Store mengder makrell er fanget utenfor det direkte fisket og i områder hvor den ikke har blitt fanget de siste årene (for eksempel under sildefisket i Nordsjøen). Danske fiskere har meldt inn fangster av gytende makrell under tobisfisket.
Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES.
Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 1,84 millioner tonn
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 3 millioner tonn
Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSY Btrigger): 3 millioner tonn
Kritisk fiskedødelighet (Flim): 0,36
Føre-var-fiskedødelighet (Fpa): 0,25
Fiskedødelighet for maksimalt langtidsutbytte (FMSY): 0,22
Forventet gytebestand i 2016: 3 131 490 tonn (forutsatt at total fangst blir i henhold til estimatet)