Kvoteråd: Tobis: Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2018
Publisert: 06.02.2018 Oppdatert: 23.05.2019
Bestandssituasjon
Estimert biomasse er blant de høyeste siden 2009, og tettheten er høy i mange områder. Det er den svært gode rekrutteringen av 2016-årsklassen (2-åringer i 2018) som bidrar mest til den høye biomassen, men det er også relativt mye 4-åringer. Kombinasjonen av en del eldre individene samt at en viss andel av 2016-årsklassen antas å være kjønnsmoden tilsier at gytebestanden er relativt høy i område 1 til 4. Tobisbestanden nord på AlbjørnLing, Nordgyden og Vikingbanken (område 5) er fortsatt kritisk lav. Prediksjonen av antall tobis som er 2 år og eldre (2+) i 2018 er det høyeste i tidsserien, men rekrutteringen av 2017-årsklassen som indikert av skrapetoktet er sannsynligvis veldig lav. Det er imidlertid viktig å være klar over at prediksjonen av bestandsstørrelsen for 2018 er usikker, noe som taler for å være noe føre-var i tilfelle prediksjonen skulle vise seg å være for optimistisk.
Predikasjon av tobisbiomassen i 2018
For å predikere mengde og antall tobis i april 2018 er følgende beregninger og modellantagelser brukt:
a) Antall individer som har overlevet fiskeriet 2017:
o Toktestimat (median) per lengdegruppe minus estimert antall individer fanget av flåten per lengdegruppe
b) Antall individer som dør naturlig i perioden mellom to tokt (dvs. ett år).
o Våre beregninger antyder at i gjennomsnitt dør 50 % av hver årsklasse naturlig mellom hvert tokt. I våre prediksjoner brukes derfor en naturlig dødelighet på 0.7 (50%) for alle aldersgrupper, noe som er lavere enn hva ICES antar for de yngste individene.
c) Lengdeveksten hos individene mellom to tokt (dvs. ett år) blir predikert.
o Her brukes en enkel vekstmodell (Hamre et al. 2014) der lengdeøkningen (dL) er invers proporsjonal til lengden (Ls) og at dL minker mot maksimum lengde Lmax. K øker med gode vekstvilkår, men i den nåværende fremskrivningen antas k konstant. I vår modell har vi brukt parameterverdiene k= 0.25 og Lmax=26 cm.
d) Beregner individvekt (w) per lengde (Ls) i 2018
o Bruker der a og b parameterne er estimert basert på toktdata fra 2017 da antagelsen er at vekstforholdene i 2018 vil ligne på de i 2017.
e) Antall individer ettåringer våren 2018 (2017-årsklassen) estimert fra skrapetoktet
o Her brukes totalantall som fremkommet av Figur 11. Lengdefordelingen hentes fra det toktestimatet (året) som er likest i antall (siden det antas at individveksten er tetthetsavhengig). For 2018 brukes lengdefordelingen ettåringer fra toktår 2013 (dvs. 2012 årsklassen).
o Toktestimat (median) per lengdegruppe minus estimert antall individer fanget av flåten per lengdegruppe
b) Antall individer som dør naturlig i perioden mellom to tokt (dvs. ett år).
o Våre beregninger antyder at i gjennomsnitt dør 50 % av hver årsklasse naturlig mellom hvert tokt. I våre prediksjoner brukes derfor en naturlig dødelighet på 0.7 (50%) for alle aldersgrupper, noe som er lavere enn hva ICES antar for de yngste individene.
c) Lengdeveksten hos individene mellom to tokt (dvs. ett år) blir predikert.
o Her brukes en enkel vekstmodell (Hamre et al. 2014) der lengdeøkningen (dL) er invers proporsjonal til lengden (Ls) og at dL minker mot maksimum lengde Lmax. K øker med gode vekstvilkår, men i den nåværende fremskrivningen antas k konstant. I vår modell har vi brukt parameterverdiene k= 0.25 og Lmax=26 cm.
d) Beregner individvekt (w) per lengde (Ls) i 2018
o Bruker der a og b parameterne er estimert basert på toktdata fra 2017 da antagelsen er at vekstforholdene i 2018 vil ligne på de i 2017.
e) Antall individer ettåringer våren 2018 (2017-årsklassen) estimert fra skrapetoktet
o Her brukes totalantall som fremkommet av Figur 11. Lengdefordelingen hentes fra det toktestimatet (året) som er likest i antall (siden det antas at individveksten er tetthetsavhengig). For 2018 brukes lengdefordelingen ettåringer fra toktår 2013 (dvs. 2012 årsklassen).
Tilsvarende prediksjonsberegning som vist over er gjort for alle toktår siden 2009. Predikert individvekt er beregnet med å bruke a og b parameterne fremkommet fra toktdata året før prediksjonen. Figur 1 viser predikert og estimert antall per lengdegruppe per toktår. Figur 2 viser predikert biomasse versus biomassen som ble målt under det akustiske toktet. Begge disse to figurene viser en relativt god sammenheng mellom predikert og målt antall og biomasse for de fleste årene, men i 2014 og 2015 er avvikende store (Tabell 2). Noe av avvikene kan forklares med at det er vanskelig å predikere veksten siden vekstvilkårene endrer seg mye mellom år. Det store avviket i 2015 skyldes sannsynligvis at dårlige værforhold medførte at det var vanskelig å observer tobis akustisk. En mer detaljert forklaring blir gitt senere i denne rapporten. Imidlertid er det vanskeligere å forklare det store avviket i 2014, men det kan tyde på at det var en del eldre individer på Engelsk Klondyke (se Figur 4) som ikke ble observert i 2013.
Høstingsregel
Hittil har det ikke vært etablert noen regel for kvotefastsettelse for tobis i den norske forvaltningsmodellen, men basert på de relativt gode prediksjonene vist i Figur 1 og 2 i kombinasjon med enda et datapunkt i skrapetoktserien (se kapittel om skrapetokt) vil Havforskningsinstituttet fra 2018 for første gang ta i bruk en høstingsregel. Dette vil gjøre kvotefastsettelsen av tobis mer forutsigbar og objektiv. Utgangspunktet for regelen er at gjennomsnittlig årlig høstingsgrad (definert som landing i tonn dividert på estimert biomasse fra det akustiske toktet) har vært 36 % for perioden 2010 til 2017 (Tabell3). En slik høstingsrate synes å gi en langsiktig balanse mellom overlevelse av tobis og et stabilt godt fiskeri.