Tema: Kongsnegl

Kongsneglen lever på ulike typer bunn fra like under tidevannsonen og ned til mange hundre meters dyp, men den trives ekstra godt på bløtbunn med spredte steiner. Den kan også leve i brakkvann ned til en saltholdighet på 15 ‰. De enkelte individene er relativt stedbundet og beveger seg ikke langt. 

Navnet kongsnegl kan ha sammenheng med det greske ordet koncha og latinske conche som begge betyr musling. Det er det samme ordet vi kjenner fra konkylie. I norrønt er kong og snegl synonymer, kuvong er et ord brukt om havsnegl og kommer fra kuv som betyr "rundaktig topp"/"kul". En annen norrøn forstavelse, kang-, betyr å dreie, og kan kanskje referere til det snodde skallet. Navnet kongsnegl beskriver altså utseendet på dyret, og har ikke noe med royale konger å gjøre!

Fargen på sneglehuset er gråbrunt til grønnaktig hvitt, og størrelsen inntil 110 mm i høyden og en bredde på 68 mm. De største individene finnes gjerne i åpne havområder. Skallet er spiralsnodd mot høyre, og den siste vindingen utgjør inntil 70 % av høyden.  

I Troms er det påvist at kongsnegl blir kjønnsmoden ved en skallhøyde på 63 mm, mens tilsvarende data for en lokalitet i Trondheimsfjorden var 48 mm og 4 år. 

Siphonkanalen er kort, slik som hos de fleste arter i familien Buccinidae. Skallet har langsgående lister som krysses av nedoverrettede ribber. Bak på foten sitter et ‘lokk’, operculum, som brukes til å lukke skallåpningen når dyret trekker seg inn i skallet. Ringene i dette lokket har vært forsøkt brukt til aldersbestemmelse, men dette har vist seg å være en unøyaktig metode. 

I våre farvann legger kongsneglen egg gjennom vinteren og tidlig vår. Eggene legges i kapsler, og kapslene sitter tett sammen i store klumper som ofte kan drive i land og finnes på stranden. Kongsneglen er særkjønnet, og flere hunner legger gjerne eggkapsler sammen i en slik klump som festes på et hardt underlag eller tareblad. Inni hver kapsel er det opptil 3000 egg. Kun om lag 30 av disse eggene vil utvikle seg, de øvrige er næringsegg og blir spist av de nyklekkede sneglene. Denne formen for matpakke er vanlig hos mange sneglearter. Embryoene spiser også hverandre, slik at det bare er noen få som til slutt forlater eggkapselen. 

Kongsneglen er hele livet en altetende rovsnegl med en rekke byttedyr på menyen, særlig muslinger og mangebørsteormer. Den spiser også gjerne åtsler. 

Kongsneglen er god menneskemat, og ettertraktet i deler av verden. Den er mest populær i Asia, bl.a. som snacks. I Europa er det franskmennene som spiser mest kongsnegl. Hovedtyngden av det globale fiskeriet på kongsnegl foregår i Storbritannia og Frankrike, med hhv. rundt 20 000 og 10 000 tonn landet i 2017. Øvrige land bidrar sammen rundt 5000 tonn, og dette er hovedsakelig andre land i Vest-Europa. Mye av fangsten eksporteres, særlig til Sør-Korea. 

Vi vet fremdeles lite om bestanden, og i Norge er kongsnegl en lite utnyttet ressurs. De første fangstene i Norge ble registrert i 2004, og sneglen fiskes mest fra Trøndelag til Lofoten. Landinger i Norge har variert ganske mye, men var høyest på rundt 350 tonn i perioden 2016–2019 og har vært betydelig redusert etterpå. Dette fiskeriet drives i hovedsak med teiner fra fartøy under 11 meter. Fisket foregår hele året, med størst aktivitet på høsten. Havforskningsinstituttet samler ikke inn rutinemessig data om kongsneglen. Datagrunnlaget er i all hovedsak landingsdata fra selve fisket, og det finnes ikke nok grunnlag til å tallfeste hvordan utviklingen i fiskeriet påvirker bestanden.

Kongsneglen vandrer opp fra dypet til kysten for å pare seg sent på våren og tidlig på sommeren. Hunnene gyter flere tusen egg, som klekker etter fem til åtte måneder. Klekte larver har ikke planktoniske stadier, det vil si at kongsnegl-larver ikke svømmer i åpent vann. Derfor fordeles de ikke med strømmen over store områder, i motsetning til mange andre fiske- og skalldyrarter. I tillegg har de voksne individene relativ lav mobilitet. Det fører til at det danner seg lokale populasjoner, som igjen betyr at bestanden er følsom for overfiske.

Fordi dyrene er bunnlevende og nokså stedbundne i alle livsfaser, har det vært en viss bekymring knyttet til hva slags uttak de lokale bestandene tåler, men foreløpig har ikke fiskepresset på kongsnegl vært bekymringsverdig. Minstemålet for kongsnegl er 65 millimeter på skall-lengden. Dette er for at fisket ikke skal ødelegge bestandens reproduksjonskapasitet. Forskerne anbefaler at det innføres regulering på sikt.

Landinger i 2023: 3,7 tonn 
Landingsverdi i 2023: 70 300 kroner