Fisk med kudoa kan rekke å bli solgt og havne på kjøkkenbenken før noen symptomer viser seg. Her er infisert makrell avdekket under stikkprøvekontroll.
Fotograf: Paolo Cipriani / HavforskningsinstituttetKlemmetesten: Den enklaste måten å oppdage kudoa på er å klemme på fisk for å kjenne om han er blaut. Forskarane klemmer på fleire tusen makrell for å skaffe seg inntrykk av kor utbreidt Kudoa er.
Fotograf: Paolo Cipriani / HavforskningsinstituttetArne Levsen og Lucilla Giulietti har forsket på parasitter i fisk i mange år.
Fotograf: Paolo Cipriani / HavforskningsinstituttetPublisert: 04.02.2025 Oppdatert: 06.02.2025
Kudoa er et parasittisk nesledyr, i slekt med maneter, koraller og sjøanemoner, som kan forekomme i sjøfisk.
De mikroskopiske sporene kan infisere flere organer hos fisken, inkludert filetene.
Men det er først etter at fisken dør, at Kudoa har effekt. Levende fisk viser ingen til infeksjon.
Når fisken dør og den naturlige nedbrytningen starter, frigjøres det sterke enzymer fra parasittens sporer, som gradvis løser opp fiskekjøttet.
Fileten er fullstendig oppløst, nærmest flytende, i løpet av 12 til 48 timer. Forløpet er noe avhengig av mengden sporer, fiskens størrelse og lagringstemperatur. Frysing stopper nedbrytningen midlertidig. Så snart fisken tines, fortsetter prosessen.
Tilstanden er kjent som geléfisk på norsk og soft flesh på engelsk.
Kudoa-artene som forekommer i fisk fra våre farvann utgjør ingen helsefare for mennesker som måtte spise fisken. Men en filet i oppløsning vil neppe være særlig fristende fra et praktisk og estetisk ståsted.
Havforskningsinstituttets overvåkning og stikkprøver tyder på at 1–4 prosent av all makrell som leveres og bearbeides i Norge, har Kudoa.
Vi vet ikke hvor stor andel av infisert makrell som blir omsatt og havner på middagsbordet.
Milde symptomer, for eksempel litt mykt kjøtt i ryggfiletene, blir gjerne oversett eller tolket som feil under lagring.
Nylig har vi påvist geléfisk forårsaket av Kudoa også i skrei, kysttorsk og brosme fra ulike steder langs norskekysten. Dette var tilfeldige funn, altså ikke gjort som en del av forskernes rutinemessige parasittovervåking.
Vi kan derfor ikke si om funnene skyldes ny spredning eller om den alltid har vært i økosystemet som et sjeldent fenomen.
Havforskningsinstituttet følger med på om Kudoa dukker opp i flere fiskeslag og flere steder langs kysten.
Forskningen kjenner ikke livssyklusen til Kudoa. Vi vet dermed ikke hvordan den kommer seg inn i fisken og hvor den skal videre derfra.
Et sentralt spørsmål vi stiller oss er: Hva har parasitten å vinne på å gjøre død fisk om til gelé? Å knekke livssyklusen til Kudoa er et høyt prioritert forskningsområde for parasittologene ved Havforskningsinstituttet.
Det er blant annet for å kunne verne om kvaliteten i norsk sjømat. Skulle for eksempel Kudoa spres til oppdrettslaks, ville det være svært dårlig nytt for oppdrettsnæringen.
Sånn ser Kudoa-infisert kysttorsk ut. (Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet)