Tema: Makrell

Makrellen er en av Norges viktigste og mest verdifulle fiskebestander. Makrellen er også en veldig sentral art i en økologisk sammenheng som predator, konkurrent og byttedyr i de marine økosystemene i Nordsjøen, Norskehavet og langs norskekysten. Makrellbestanden er estimert til å være i overkant av 3,5 millioner tonn i 2021. De siste årene har det internasjonalt blitt fisket mellom 1 og 1,4 millioner tonn i året, mens Norge har fisket mellom 190 000 og 280 000 tonn årlig de siste årene. Norge alene eksporterte makrell for rekordhøye 5 milliarder kroner i 2020.

Utbredelse og biologi

Makrell er en hurtigsvømmende, pelagisk stimfisk som kan vandre over store hav- og kystområder. I Atlanterhavet er makrell utbredt fra Nord-Afrika og helt nord til ca. 78°N sørvest av Svalbard. Utbredelsen av makrellen har de siste 10–15 årene ekspandert nordover. Stadig økende mengder av makrell har blitt registrert, spesielt de siste årene, i de sentrale og nordlige delene av Norskehavet. Makrellen forvaltes som én bestand, nordøstatlantisk makrell.

Vår makrell i det nordøstlige Atlanterhavet mangler svømmeblære og må svømme hele tiden for ikke å synke. Den trenger mye næring til bevegelse, vekst og utvikling av gyteprodukter. Makrellen kan beite både ved at den svømmer med åpen munn for å filtrere mindre plankton med gjellene, og aktivt jager etter større byttedyr. Den spiser et bredt spekter av ulike arter og størrelser dyreplankton, fiskelarver og yngel av sild samt yngel av andre arter. Makrellen er en veldig effektiv predator når stimer av ulik størrelse jakter på ulike byttedyr. Makrellen blir selv spist av større fiskearter (makrellstørje), haiarter og sjøpattedyr (spekkhoggere).

Makrellen blir kjønnsmoden nå den er ca. 30 cm og 2–3 år gammel. Den gyter over en veldig lang periode (januar–august) og over enorme hav- og kystområder på flere millioner kvadratkilometer fra Spania i sør, og nå de siste årene til langt nord i Norskehavet. Nå gyter også makrellen i større grad i norske farvann, som fører til en helt ny situasjon med påfølgende egg, larver og ungmakrell (pir) til stede langs store deler av norskekysten og i åpne havområder suksessivt gjennom hele året. Makrellen gyter eggene i de øverste 200 meterne av vannsøylen. Eggene inneholder en oljedråpe som gir dem god oppdrift, og i godt vær finnes de helt i overflatelaget. I Nordsjøen og i Norskehavet gyter makrellen fra midten av mai til ut juli, med topp gyting i midten av juni. Larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til ca. 20 cm allerede samme høst.

Vandringsmønster

Etter gyting vandrer den voksne makrellen til Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder for å beite. De siste årene har vandringsmønsteret og utbredelsen om sommeren endret seg kraftig med betydelig større makrelltettheter i sentrale og nordlige deler av Norskehavet. Vandringsmønsteret til makrellen strekker seg nå langt inn i Svalbardsonen. Dette har videre ført til konsekvenser for den senere vandringen og utbredelsen av makrellen om høsten og vinteren med økt tilstedeværelse av alle livsstadier for makrellen i norske farvann gjennom året. Makrellen blir av mange sett på som en varmekjær art, men selv om makrellen ser ut til å foretrekke temperaturer over 6 °C, så tåler makrellen langt lavere temperaturer og nøler ikke med å vandre og beite i betydelig kaldere vannmasser i nordlige deler av Norskehavet.

Særtrekk

Makrellen, som er en pelagisk og hurtigsvømmende fisk, er lett kjennelig på sin runde, helt spoleformede og strømlinjede kropp. Ryggens farger flammer i grønt eller blått, og derfra og nedover sidene er det en rekke uregelmessige tverrbånd. Kroppsskjellene er små, og kroppen myk som silke å føle på. Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg, men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm i lengde og en vekt på 1 kg.

Bedre data til bestandsberegninger

Det har foregått en formidabel utvikling i makrellforskningen de siste ti årene. I 2018 var det hele fire ulike fiskeriuavhengige tidsserier, i motsetning til kun én hvert tredje år tilbake i 2013, som nå brukes i bestandsberegningene for makrellbestanden; 1) gytetokt som utføres hvert tredje år, 2) årlig makrell-økosystemtokt om sommeren, der man benytter pelagisk trål til mengdemåling av makrellen, 3) årlig bunntråltokt for rekrutteringsindeks i tillegg til 4) ny merke-gjenfangst-dataserie (RFID) fra 2011 som ble godkjent under siste metoderevisjon (benchmark) i ICES i 2017.

Det årlige internasjonale makrell-økosystemtoktet er et forskningssamarbeid mellom Norge, Island, Færøyene Grønland og Danmark, og dekker store deler av Nordøst-Atlanteren nord for 60°N (3–3,5 millioner km²) med 6 fartøyer i juli–august. Bunntråltoktet finner sted i den nordlige delen av De britiske øyer og i Nordsjøen, og brukes som en mengdeindeks på rekrutteringen av makrell. Merke-gjenfangst-metoden merker makrell hovedsakelig vest av De britiske øyer, og automatiske merkedetektorer er installert på mange fiskemottak i Norge og andre land. De fire tidsseriene for mengdeindekser av makrellbestanden brukes sammen med sentrale fangstdata fra det kommersielle fiskeriet, til å beregne størrelsen på makrellbestanden og gi råd til forvalterne om hvor mye makrell det bør fiskes hvert år.

Helt siden 2010 har det blitt fisket mer makrell enn kvoterådet fra ICES. Årsaken til det høye fisket skyldes i stor grad uenighet om fordeling av kvotene mellom de ulike landene som deltar i fisket. I perioden 2014–2020 var det enighet mellom Norge, EU og Færøyene om kvotefordelingen for makrellen, mens Island og Grønland i tillegg til Russland sto utenfor denne tre-parts makrellavtalen. I 2021 ble situasjonen ytterligere forverret med bakgrunn i Brexit, hvor Storbritannia (UK) ble egen selvstendig kyststat utenfor EU, og en ny krevende situasjon oppsto i makrellforhandlingene. I 2021 foreligger det ikke noen internasjonal makrellavtale mellom partene for 2022.