Publisert: 16.10.2024 Oppdatert: 17.10.2024
I norske farvann forekommer fire arter: arktisk niøye (Lethenteron camtschaticum), havniøye (Petromyzon marinus), bekkeniøye (Lampetra planeri) og elveniøye (Lampetra fluviatilis).
Niøye gyter i ferskvann. Da lager de en gytegrop i elven, der hunnen suger seg fast til en stein. Hannen suger seg så fast til hunnen og slipper ut melke når hunnen legger eggene i gropen, som så dekkes med sand. Etter gytingen dør de.
Larvene ligger nedgravd på bunnen i 3–5 år før de forvandles til det voksne stadiet og vandrer ut i havet (havniøye og arktisk niøye), kystområdet (elveniøye) eller forblir i elven (elve- og bekkeniøye).
Havforskningsinstituttet har aldri registrert elve- eller bekkeniøye på sine tokt. Derimot er havniøye en sjelden, men regelmessig fangst fra Nordsjøen i sør til Barentshavet i nord.
Arktisk niøye blir registrert på tråltokt i det østlige Barentshavet og også det russiske havforskningsinstituttet VNIRO/PINRO har rapportert om arktisk niøye i trålfangstene østover mot Novaja Semlja (Kjell Nedreaas, pers. medd., jf. Novikov & Kharlamova 2018). Forekomsten av arktisk niøye i Norge er mest sannsynlig en del av et sammenhengende utbredelsesområde østover langs ishavskysten i Russland mot Beringstredet (jf. Tambs-Lyche 1963).
Denne litt snodige fisken har prydet mange kongelige matfat. I flere hundre år fikk britiske monarker niøye-pai i julen eller ved flotte fester – som en kroning.
Det er ikke bare i England niøye har stått på menyen, den blir også regnet som en delikatesse i Sør-Frankrike.
De som har smakt den sier at den smaker veldig godt. Den er veldig fast i kjøttet, og har ingen bein – du må bare glemme at fisken er ganske rar.