Tema: Skolest

Skolest lever i Norskerennen, dypere sokkelområder og dype fjorder langs norskekysten nord til 68°. Den er hovedsakelig bunnlevende, men kan finnes opptil 300 m opp i vannsøylen. Den finnes ofte i store tettheter der den finner dyp den trives i.

Bakgrunn

Skolest finnes på begge sider av Nord-Atlanteren; sør for Island og langs Den midtatlantiske rygg og langs kanten vest av Skottland og Irland. I våre områder finnes den sør for Vestfjorden, langs kysten i dype sokkelområder, dype fjorder og Norskerennen.

Skolest er én av to arter i Macrouridae-familien som finnes i norske farvann; den andre arten heter isgalt (Macrourus berglax). Isgalt har en mer nordlig utbredelse enn skolest og skiller seg fra denne ved en spissere snute og enda mer kraftige og markerte skjell.

Dyphavsarter, som skolest, har ofte lav produksjon og lever lenge. Det gjør dem sårbare for påvirkning og beskatning. Skolest i Skagerrak kan bli opptil 70 år gammel, med en første modning rundt 7–8 år. Hunnene gyter rundt 12.000–16.500 egg som er ca. 1,8 mm i diameter. Til sammenligning gyter en gammel torsk opptil 15 millioner egg. Det er i tillegg usikkerhet om skolest gyter hvert år.

Geografisk utbredelse og senere undersøkelser med genetikk har definert skolest i Norskerennen/Skagerrak som en egen bestand. Dette er videre underbygget av forskjeller i vekstmønster mellom dette området og andre områder der skolest finnes. Det at skolest i Skagerrak er en egen bestand, gjør den ekstra sårbar for beskatning.

Bestandsstrukturen for skolest nordover langs norskekysten og innover i fjordene er mindre kjent, men det er genetikk-dokumentasjon som viser at det finnes egne populasjoner i fjordene (Korsfjorden, Masfjorden, Lustrafjorden) og i dype kystnære områder (Trondheimsleia). Populasjonsstrukturen langs norskekysten ser ut til å være bestemt av geografisk avstand, og hele dette områdets spesielle bunn- og dybdestruktur (f.eks. terskelfjorder) som påvirker spredning og migrasjon.   

I Skagerrak ble skolest tidligere fisket for både filet og fiskemelproduksjon. I andre områder som vest av Skottland og Irland er fisket hovedsakelig for filet, og skolest har vært levert til det franske restaurantmarkedet. Fiskekjøttet er hvitt, relativt fast og velsmakende.

Fiskeri

Landinger av skolest i Skagerrak har vært registrert siden slutten av 1980-tallet. Gjennom hele 1990-tallet og utover 2000-tallet var de totale landingene på rundt 2000 tonn. Fra 2004–2005 økte landingene opp til 11000 tonn; hovedsakelig et resultat av et direkte fiskeri med økt innsats. Etter forhandlinger ble dette direktefiskeriet forbudt fra 2006. Landingene av skolest fra Skagerrak har siden vært lave, men det registreres noe bifangst.

Status

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir hvert andre år råd på skolest i Skagerrak (ICES-område 3a). ICES har de siste årene gitt råd om ingen fangst av skolest i Skagerrak. Dette har sitt grunnlag i en mengdeindeks for skolest fra det årlige reketoktet i Nordsjøen og Skagerrak. Denne indeksen har vært svært lav siden 2012 og det er derfor ikke tilrådelig med et direkte fiske etter skolest i Skagerrak. EU setter en kvote på 2 tonn for Skagerrak som gjelder for bifangst; Norge setter ikke kvote for skolest.