Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 31.07.2024
Peracaridene kjennetegnes ved at noen av beina hos hunnene danner en pung under kroppen hvor eggene bæres til de klekker.
Tanglopper er små krepsdyr. Denne dyregruppen finnes i omtrent hele verden og består av mange ulike arter. Vi kaller dem tanglopper på norsk siden de artene folk vanligvis ser, er de som lever blant tang og under steiner i fjæra.I dag kjenner vi til omtrent 10 000 tanglopp-arter. De fleste av dem lever i havet knyttet til havbunnen. Det finnes også en gruppe som svømmer fritt i vannsøylen over bunnen. Disse kalles for hyperiider, noe som betyr ‘de som er over’.
Omtrent en femtedel av amfipodene lever andre steder enn i havet, og disse fordeler seg i ferskvann og i fuktige habitater på land. Noen oppholder seg også i fuktig jord eller i bølgeskvulpsonen på stranden. På engelsk kalles denne gruppen beach hoppers, disse finnes også langs sandstrendene sør i Rogaland.
Tanglopper kan spise det meste – det kommer an på arten. De klassifiseres ofte som detritusspisere, algespisere, åtselspisere eller altetende (omnivore). Noen arter har veldig spesifikke fødevaner, og finnes for eksempel bare på døde hvalkadavre, eller som parasitter på andre dyr. For mange arter vet vi ikke hva som er hovedføden, men vi kan gjette oss til noe basert på formen på munndelene.
I Norge er det så langt beskrevet rundt 500 arter av tanglopper. Når man skal skille de forskjellige artene ser man på utformingen av ulike kroppsdeler som bein, antenner, øyne og munndeler. Dette krever lang trening å lære seg. Det beskrives stadig nye arter både fra Norge og resten av verden.
Neohela monstrosa er en forholdsvis vanlig tangloppe og et byttedyr for fisk. Den bor i huler på havbunnen og spiser mindre dyr som svømmer forbi.
Tangloppen Halirages helgae ble funnet på kontinentalskråningen utenfor Nord-Norge for første gang i 2014. Den nye arten er ca. 1 cm lang og ser ut til å trives i vann under 0 °C og på dyp fra 1000 til 2600 meter. I alt ble det funnet 50 eksemplarer av den nye arten. Den ble funnet i svært kalde vannmasser i prøver som er tatt som en del av bunnkartleggingen som gjøres gjennom MAREANO-programmet.