Tema: Tøffelsnegl

Sommeren 2012 ble det funnet en stor populasjon på mer enn tusen individer ved Ula utenfor Larvik, og i de seinere årene er det funnet betydelige populasjoner ved Hui i Vestfold. Arten er vidt spredt i Europa og kan mange steder danne tette bestander. Den er trolig begrenset av lave vintertemperaturer i Norge, men kan øke i antall ved gunstigere klimatiske forhold.

Tøffelsneglen har et opptil 5 cm langt hvitaktig eller lyst rødbrunt skall med mørkere striper. Hvis man finner tomme skall, ser man at de har en karakteristisk hvit plate under som dekker omtrent halvdelen av skallåpningen.

Kan skifte kjønn

Navnet tøffelsnegl kommer av at den kan ligne en tøffel med denne halve skallplaten. Tøffelsneglen sitter ofte i karakteristiske stabler oppå hverandre, der alle dyrene kan parre seg med hverandre. De nederste dyrene er hunner, mens de øverste er hanner. Dersom hunnene dør, vil de nederste hannene skifte kjønn. En ensom snegl kan befrukte seg selv.

Her er flere tøffelsnegler oppå hverandre. Foto: Erling Svensen / HI.

Tøffelsnegl finnes typisk fastsittende på blåskjell, østers eller stein fra strandsonen og ned i den grunne sjøsonen (kan også finnes dypere). Tøffelsneglen kan konkurrere med blåskjell og østers om mat og plass, men med de begrensede populasjonene som er funnet i Norge, har arten trolig liten økologisk betydning her.

Spredning

Tøffelsneglen sprer seg naturlig ved frittsvømmende larver som lever i tre uker. Arten kan også spre seg ved at den sitter fast på alger og andre ting som flyter av gårde. Siden den ofte fester seg til østers og blåskjell, kan den spres til nye områder ved flytting av disse. Larvene kan også spres via ballastvann.