Publisert: 14.01.2025
Fisken har en karakteristisk spraglet brunfarge og en langstrakt, tungeformet kroppsform, som også forklarer navnet. Den har en markant skjeggaktig kant mellom rygg- og bukfinnene langs hodets ytterkant. Denne spesielle flatfisken finnes hovedsakelig i Oslofjorden og langs Norges østkyst, med en utbredelse som strekker seg til Vestlandet så langt nord som Kristiansund. På vestkysten er forekomsten noe mer sporadisk. Tunge trives på bløtbunn, som sand og leire, på dybder fra 0 til 150 meter.
Tunge er en gytevandrende art, og frem mot gytesesongen i mars migrerer voksne individer opptil 185 kilometer mot kystområder. I begynnelsen av mars avtar denne vandringen, og når vanntemperaturen når mellom 6 og 9 grader, samles de voksne fiskene i stim nær strendene. Hunnene gyter opptil 150 000 egg, som klekkes etter cirka ti dager under gunstige forhold. Larvene driver deretter rundt som dyreplankton i inntil åtte uker før de søker mot grunnere vann.
Tunge regnes som en særdeles velsmakende fisk. I Norge foregår det ingen industriell fangst av arten, men den er populær blant fritidsfiskere, både gjennom undervannsjakt og med bruk av agn eller sluk. De nærmeste kommersielle fiskeriene finnes i Nordsjøen og Skagerrak, der arten hovedsakelig fanges med bunntrål.
Dette er ikke en art vi forsker på.