Tema: Registrering av strandede sjøpattedyr

Hvert år strander et uvisst antall hval, sel og hvalross langs norskekysten. De fleste av disse er døde, mens en liten andel er i live. For å få en oversikt over hvilke arter som strander, strandingsmønstre og eventuelle årsaksforhold (i utvalgte tilfeller) har Havforskningsinstituttet (HI) en ordning for å rapportere inn og registrere strandede sjøpattedyr.

Hva er et sjøpattedyr?

Med sjøpattedyr menes i denne sammenhengen hval, herunder stor hval, delfiner og nise, samt sel og hvalross.

I våre farvann har vi mange arter av både tannhval (eksempelvis spermhval, spekkhogger, springere og nise) og bardehval (eksempelvis vågehval, knølhval, seihval og finnhval). De vanligste artene av sel langs norskekysten er steinkobbe og havert. Noen ganger får vi også besøk av hvalross, som i Norge normalt holder til på Svalbard.

Når anses et sjøpattedyr som strandet?

Hvaler anses som strandet når de blir funnet død, enten på stranda eller flytende i vannet, eller levende, men ikke i stand til å returnere til vannet. Det strandede dyret kan ha drevet til lands fordi det er svekket eller sykt, døende eller dødt, eller i sjeldne tilfeller; friskt, men fanget grunnet endringer i vannstand eller andre forhold.

Seler anses som strandet når de blir funnet død på land eller i vannet, eller levende, men syke eller skadet. Siden det er naturlig for friske seler å ligge på land å hvile, kan det være behov for en ekspertvurdering for å avgjøre om selen er strandet.

Mens de fleste strandinger involverer ett dyr, kan det av og til dreie seg om en massestranding hvor to eller flere dyr har strandet på samme tid og sted. Det kan være mange årsaker til slike hendelser, inkludert ekstreme værforhold, tidevannsendringer, sykdom hos en eller flere gruppemedlemmer eller menneskerelatert aktivitet. Det er verdt å merke seg at noen individer involvert i en massestranding kan være helt friske.

Uvanlige dødelighetshendelser (UDH) er uventet dødelighet av betydelig omfang i en hvilken som helst populasjon av sjøpattedyr.

Hvordan rapportere en stranding?

Levende strandinger

Ved funn av levende strandet hval, sel eller hvalross skal du straks varsle Fiskeridirektoratet.

Ring Fiskeridirektoratet (hele døgnet): Telefon: 55 23 83 36

Fiskeridirektoratet vil i samråd med HI vurdere situasjonen og eventuelt iverksette dyrevelferdsmessige tiltak.

Døde strandinger

Ved funn av død strandet hval, sel eller hvalross kan du rapportere dette i vår Dugnad for havet-portal. Her kan du enkelt registrere deg ved hjelp av ditt telefonnummer for deretter å klikke på «Registrere funn» og «Strandet hval, sel eller hvalross»

Her kan du legge inn følgende informasjon og laste opp bilder:

• Funndato (obligatorisk)
• Funnsted (obligatorisk)
• Bilder  (obligatorisk) 
• Antall dyr
• Plassering:
  1. Helt på land
  2. I overgangen vann/land
  3. På grunt vann
  4. På dypere vann
• ​Kroppslengde (cm) (estimert eller målt) fra snutespiss til viken i halefinnen (hval) eller til halespissen (sel)
• Kjønn
• Tilstand/forråtnelsesgrad (Kondisjonskode)
  1=helt ferskt (nylig død)
  2 = fortsatt ferskt lukt, ikke oppblåst, men strømlinjeformet kropp, 
  3 = mild lukt, oppblåst, 
  4 = kollapset, sterk lukt, 
  5 = mummifisert eller bare skjelett

Bilder

Bildene gir grunnlag for oss på HI å avgjøre hvilken art det dreier seg om (validering av funn), samt få et innblikk i hva som har skjedd. 

Ta bilde/r av hele dyret fra flere vinkler, gjerne sammen med noe som skalerer størrelsen. Få gjerne med omgvelsene der dyret ligger.

Ta nærbilde/r av

• hode med munn (begge sider)
• kjønnsåpninger og anus i samme bilde
• eventuelle sår, kutt eller skader

Validering

Så snart vi har vurdert funnet og validert arten vil du kunne se funnet ditt på kartet ved å klikke på «Se funn».

Undersøkelse og prøvetaking

HI vil som hovedregel ikke prioritere undersøkelse og prøvetaking av døde enkeltdyr.

Håndtering av kadaveret

Stor hval som ligger og råtner i fjæra kan representere et forurensningsproblem dersom den ligger nær bebyggelse. Ta kontakt med kommunen der dyret ligger.