Polhavet er havet i Arktis – det minste og grunneste av jordens fem verdenshav. Om lag halvparten av arealet ligger over kontinentalsokkelen, mens resten er dypt hav, store områder med havdyp opp mot 3000 meter. Polhavet er delt i flere basseng med undersjøiske rygger.
Om vinteren er mesteparten av Polhavet dekket av is. På grunn av smelting er isdekket mindre om sommeren. Havisutbredelsen har minket betydelig de siste årene, og nedgangen er størst om sommeren. Isen har også blitt markant tynnere. Andelen gammel flerårsis, det vil si is som har overlevd minst én sommer, er rekordlavt. En årsak til nedgangen er innstrømningen av varmt atlantisk vann.
Sirkulasjonen i Polhavet følger i stor grad topografien: Atlanterhavsstrømmen følger sokkelkanten fra Svalbard østover langs Sibir. Strømmen ligger først i overflaten, men synker under et lag med polar-, kaldt og ferskt vann etter hvert. Varmen fra Atlanterhavsstrømmen kan spores gjennom nesten hele Polhavet.
Vannmassene i det sentrale Polhavet er sterkt lagdelte, og det er lite næringsstoffer her. Derfor er det lite dyre- og planteliv i dette havområdet. Mesteparten av livet skjer i sokkelområdene og langs iskanten. Her finner man isalger, dyreplankton, ringsel og isbjørn.
Publisert: 27.03.2019 Oppdatert: 19.06.2020