Barentshavet

På det dypeste er Barentshavet 500 meter dypt, men gjennomsnittlig havdyp er 230 meter. Området er altså forholdsvis grunt og svært produktivt. Her fiskes det torsk, hyse, blåkveite, gapeflyndre og uer. I tillegg finnes det fangst på lodde, reker, vågehval og grønlandssel.

Temperatur og isdekke varierer stort gjennom året. Den viktigste grunnen til det, er at her møtes kaldt, arktisk vann og varmere, saltere vann som kommer opp med Atlanterhavsstrømmen. Blandingsforholdet og temperaturen på vannet som kommer opp fra sør varierer etter årstidene.

Atlanterhavsstrømmen fører også til et stort og mangfoldig plante- og dyreliv; fra små planteplankton til hvaler og sjøfugler. Strømmen tar med seg fiskeegg og -larver fra Lofoten og Vesterålen og fører dem frem til Barentshavet, der de vokser opp.

Det yrende livet i Barentshavet er avhengig av havstrømmenes leveranse av egg og larver.

Forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet skjer i et tett samarbeid mellom Norge og Russland. Havforskningsinstituttet samarbeider med det russiske havforskningsinstituttet PINRO om å overvåke og forske på bestandene i Barentshavet.