Gå til hovedinnhold

HI 033837
Fotograf: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet

Fisk og dyr som lever på 200 til 1000 meters djup blir kalla mesopelagiske. Det kan vera ein av verdas største ubrukte ressursar.

Under samleomgrepet «mesopelagiske organismar» finn vi ei rekke fiskeslag, som lysprikkfisk og laksesild, i tillegg til ei rekke ulike evertebratar.

Evertebratar er artar som blekksprut, blautdyr; til dømes maneter; plantoniske krepsdyr som reker og kril, for å nemne nokre.

I tillegg er det ein del artar som det allereie i dag blir hausta av, som også fell innunder gruppa mesopelagiske artar. Til dømes uer, lysing og ulike skaldyr som djupvassreke.

Tradisjonelt har ein ikkje tenkt at mesopelagisk fisk eignar seg som menneskemat. Men det er ein stor og aukande etterspurnad etter marint fett og protein som råstoff i matproduksjon og i produksjonen av fôr til oppdrett av til dømes laks og aure.

Desse organismane er rike på blant anna langkjeda marine omega-3-feittsyrer og protein av høg kvalitet.

Det er viktig å kunne dokumentere nivå av uønskte stoff i nye marine ressursar før ei eventuell næringsutvikling kjem på plass.