Tema: Radioaktiv forurensning i havet

Hvor mye radioaktiv forurensning det finnes i norske havområder blir nøye overvåket. 

I Norge har vi et nasjonalt overvåkingsprogram som koordineres av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Havforskningsinstituttet (HI) bidrar med blant annet prøvetaking, prøveopparbeiding og analyser av radioaktive stoffer.

Hva er radioaktiv forurensning? 

Noen radioaktive stoffer finnes helt naturlig i miljøet. Et eksempel er gassen radon (²²²Rn), som forekommer i områder med alunskifer i berggrunnen.

Andre radioaktive stoffer er menneskeskapte. For eksempel dannes det en rekke radioaktive avfallsstoffer i forbindelse med produksjon av kjernekraft. Dette er radioaktiv forurensning.

I forbindelse med utvinning av olje og gass kan radioaktive stoffer som finnes naturlig i berggrunnen bli oppkonsentrert.

For eksempel slippes det naturlige radioaktive stoffet radium-226 (²²⁶Ra) ut i havet sammen med produsert vann, i konsentrasjoner som kan være opptil 1000 ganger høyere enn i sjøvann. Dette regnes også som radioaktiv forurensning.

Alle radioaktive stoffer avgir stråling som kan ha skadelige virkninger på helse og miljø. 

Radioaktiv forurensning som slippes ut til luft vil spres med vær og vind, og før eller siden avsettes på land eller havoverflaten.

Fra land kan forurensning transporteres til havet via elver og avrenning. I havet vil forurensningen spres med havstrømmer, og det skjer ganske raskt en veldig fortynning.

Det fører til generelt lave forurensningsnivåer i havet. 

Hvilke menneskeskapte radioaktive stoffer finner man i havet? 

Vi finner en rekke menneskeskapte radioaktive stoffer i havet. Noen av de viktigste er: 

Cesium-137 (¹³⁷Cs) er en radioaktiv isotop av grunnstoffet cesium med fysisk halveringstid på 30 år. Stoffet dannes ved kjernefysisk fisjon av uran-235 (²³⁵U) og andre spaltbare isotoper i kjernereaktorer og kjernefysiske våpen.

Cesium-137 ligner på kalium og natrium og tas opp i muskelvev hos marine organismer, men skilles relativt raskt ut igjen. 

Når det gjelder overvåkning og beredskap, fokuserer vi ofte på ¹³⁷Cs på grunn av stoffets relativt lange fysiske halveringstid, samtidig som stoffet er enkelt å identifisere og kvantifisere.

Strontium-90 (⁹⁰Sr) er en radioaktiv isotop av grunnstoffet strontium med fysisk halveringstid på 29 år. Stoffet dannes, som ¹³⁷Cs, ved kjernefysisk fisjon.

Strontium-90 ligner på kalsium og binder seg i skjelett og beinstruktur hos marine organismer. Stoffet kan erstatte kalsium i for eksempel karbonater, fosfater og oksider, og kan derfor bindes i skallene til skalldyr.

Strontium-90 som har blitt tatt opp i organismer skilles vanskelig ut, og blir stort sett værende.

Plutonium (Pu) er et radioaktivt grunnstoff og har ingen stabile isotoper. De mest vanlige isotopene er ²³⁸Pu (fysisk halveringstid på 88 år) og ²³⁹Pu (fysisk halveringstid på 24 000 år). Plutonium-238 brukes som en langvarig energikilde og ²³⁹Pu brukes i kjernefysiske våpen og i noen kjernereaktorer. 

Plutonium er ekstremt giftig kjemisk sett, i tillegg til at det er radioaktivt. Det er imidlertid først og fremst ved innånding av plutoniumholdig luft at stoffet kan gjøre skade i kroppen.

Kjente, mulige kilder til radioaktiv forurensning i nord 

I norske havområder har man bare én kjent kilde til radioaktiv forurensning: vraket av den sovjetiske atomubåten «Komsomolets».

Ubåten sank i 1989 etter at det brøt ut brann om bord. Vraket ligger på 1700 m dyp sørvest for Bjørnøya.

Russiske forskere har ved flere anledninger dokumentert lekkasje fra vraket. På et tokt med «G. O. Sars» i 2019 kunne norske forskere bekrefte de russiske funnene.

I tillegg til «Komsomolets» ligger det to andre atomubåtvrak i våre nordområder. «K-27» ble dumpet i Stepovogofjorden på østsiden av Novaja Semlja i 1981.

I 2003 sank «K-159» i utløpet av Murmanskfjorden mens den var under slep på vei til opphugging i Snezhnogorsk. Begge atomubåtene inneholder atomreaktorer med brukt kjernebrensel. 

I fjordene på østsiden av Novaja Semlja er det dumpet store menger radioaktivt avfall.

Langs Kolakysten ligger også de to midlertidige lagringsplassene for brukt kjernefysisk brensel, Gremikha og Andreevabukta. Sistnevnte ligger bare 50 km fra norskegrensen.
 

Hvorfor overvåker vi radioaktiv forurensning i det marine miljø?

Nivåene av radioaktiv forurensning i norske havområder er svært lave. Det vet vi fordi forskerne overvåker dette kontinuerlig. 

Å kunne dokumentere lave nivåer, er også viktig for sjømatnæringen i Norge. 

Sjømat er en av Norges fremste eksportvarer. Dokumentasjon på at norsk sjømat er fanget i et rent hav er svært viktig både for det norske og utenlandske markedet.

Selv ubegrunnete rykter om radioaktiv forurensing fra en av de mulige kildene i nord vil kunne føre til store økonomiske tap for næringene.

Det er derfor viktig å kunne dokumentere at radioaktiv forurensning i norsk sjømat ikke er noe problem. 

Hvordan overvåker vi radioaktiv forurensning i havet? 

Vi tar prøver til havs og langs norskekysten av sjøvann, havbunn, fisk og sjømat.

Prøvetakingen skjer fra Havforskningsinstituttets egne fartøy, Referanseflåten og med hjelp fra lokale fiskere. Prøvene analyseres ved HI og DSA. 

Alle prøvene blir analysert for ¹³⁷Cs, mens et utvalg av prøvene blir analysert for andre radioaktive stoffer som ⁹⁰Sr og Pu-isotoper.

Vi har hovedfokus på de store havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Vi rullerer overvåkingen mellom disse, slik at hvert havområde blir grundig undersøkt hvert tredje år.

I tillegg tar vi årlige prøver av torsk fra Bjørnøya og Finnmarkskysten, havbunn og sjøvann ved vraket av «Komsomolets» og utvalgte norske fjorder samt sjøvann fra Skagerrak.

Vi bruker resultatene til å følge med på geografiske trender og tidstrender. Torsk (Gadus morhua) er den arten det er samlet inn flest prøver av, og det er samlet inn flest prøver langs kysten av Troms og Finnmark. 

Dette utgjør gode forskningsdata som tydelig viser en nedadgående trend i nivåer av ¹³⁷Cs fra 1991 og frem til i dag. 

I 2016 gjennomførte vi også et stort kartleggingsprosjekt av radioaktive stoffer i oppdrettslaks- og fôr. I denne studien så vi etter en rekke menneskeskapte og naturlige radioaktive stoffer. 

Resultatene viste at innholdet av radioaktiv forurensning i norsk oppdrettslaks er svært lave, og medfører ingen helserisiko for konsumenter.

Hva brukes resultater fra overvåkingen til?

Resultater fra overvåkningen publiseres i DSA sin rapportserie.

Et utvalg av resultatene rapporteres også til Miljøstatus, der dataene ligger åpent tilgjengelig. Resultatene brukes også i Forvaltningsplanene for norske havområder og internasjonale fora som OSPAR-kommisjonen. 

HI sin rolle i norsk atomberedskap

Atomberedskapen i Norge er bygget opp rundt Kriseutvalget for atomberedskap. HI er en av fjorten rådgivere i utvalget.

I en beredskapssituasjon vil HI blant annet bli bedt om å bidra med overvåkingsdata samt kunnskap om marine forhold med betydning for håndteringen av en eventuell atomulykke.

Det kan være kunnskap om hvor havstrømmer kan frakte forurensning og hvor fisken befinner seg til forskjellige tider på året. 

Vi er også deltaker i målenettverket LORAKON (Lokal radioaktivitetskontroll av næringsmidler), som ledes av DSA og Mattilsynet. 

Ved en atomulykke skal laboratoriene i nettverket analysere matvarer for radioaktiv forurensning, og laboratoriene har hvert sitt geografiske ansvarsområde.

I en beredskapssituasjon vil HI få ansvar for mat fra Vestlandet, og prøvene vil ikke bare omfatte marine prøver – de vil omfatte lokalprodusert mat, alt fra pølse til Crispi-salat. 

For å være godt forberedt øver vi oss i «fredstid». Vi har derfor et pågående måleprogram, «Matkurven», som gir oss kunnskap om dagens radioaktivitetsnivåer i matvarer. I 2020 ble oppdrettslaks også inkludert i dette programmet. 

Kunnskap om nå-verdier er nødvendig den dagen det (forhåpentligvis ikke) skjer en atomulykke. Resultater fra overvåkingen gir oss denne kunnskapen.

Videre er det viktig å overvåke forurensningsnivåene for å kunne opprettholde kompetanse og beredskapskapasitet på fagområdet i tilfelle det skulle skje en alvorlig atomulykke med konsekvenser for Norge.