Publisert: 20.08.2018 Oppdatert: 19.06.2023
SpawnSeis-prosjektet har som målsetning å undersøke om, og eventuelt hvordan seismikk, som brukes for å kartlegge olje- og gassressurser, påvirker torskens reproduksjon. Dette skal gjøres ved å undersøke eventuelle endringer i gyteadferd og bruk av gyteområder, samt se på lengden av gyteperioden og befruktnings- og klekkesuksess for egg og larver. Torsk er en av de vanligste fiskeartene i Norge, og av svært høy viktighet både økonomisk, kulturelt og som nøkkelart i økosystemet. Torsken er også en svært vokal fisk, hvor hannen lager høylytte “grynt” for å tiltrekke seg hunner, og det antas at hunnene tiltrekkes til gytestimer på lang avstand ved hjelp av hannens «rop». Hva skjer så om hunnene ikke finner en partner grunnet at hannens rop overdøves av seismikk-lyd? Vil hun avvente å gyte til seismikken er avsluttet? Kanskje både hanner og hunner skremmes vekk og umiddelbart forlater området? I så fall, når – og kommer de tilbake? Og om de velger å bli til tross for sesimikk-støyen, hvordan vil dette påvirke valget av partner, antall egg de gyter og ikke minst kvaliteten og klekkesuksessen på disse eggene? Denne typen spørsmål er det vi ønsker å besvare i “SpawnSeis”-prosjektet.
Gjennom to gytesesonger skal vi overvåke gyteadferd og samle inn egg på daglig basis for torsk som holdes i merder; halvparten av merdene blir utsatt for sesismikk, halvparten er kontroll som ikke får seismikk. Ved å bruke 3D telemetri-teknologi skal vi undersøke hvordan torsk i det fri oppfører seg på et gyteområde når den utsettes for seismikk, for å se om adferden endres og/eller torsken forsvinner.
Prosjektet er viktig for å få en bedre vitenskapelig bakgrunn for rådgivning av hvordan seismiske undersøkelser bør gjennomføres for å minimere negativ påvirkning på fiskerier og økosystemer.
Dette er et internasjonalt prosjekt med deltagere fra Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland, Belgia og Tyskland, som sammen skal ha et overvåkningsprogram i ulike regioner i Nordsjøen for å måle undervannsstøy over en lengre periode. Prosjektet har som målsetning å levere et verktøy til myndigheter og forvaltere for å inkludere effekter av støy i havet i vurderingen av Nordsjøens miljøstatus.
Lyd finnes overalt i havet, og lages av både naturlige (f.eks. bølger, vind, dyr som vokaliserer) og menneskeskapte (f.eks. skip, seismikk, vindparker) kilder. Den økte støyen i havet som skyldes menneskelig aktivitet kan påvirke livet i havet, og dette temaet har etter hvert fått økt internasjonalt fokus. Spørsmål om lydkilder, lydforplantning og fordeling av ulike dyregrupper (fisk og sjøpattedyr) må håndteres internasjonalt, og er håndtert i EUs «Marine Framework Directive» og gjennom OSPAR-konvensjonen.
JOMOPANS har som målsetning å utvikle «lydkart» for ulike lydkilder for Nordsjøen. Dette skal gjøres ved å kombinere målinger på stasjoner plassert på ulike steder i Nordsjøen sammen med modellering av lydforplanting fra ulike kilder. Videre skal man utvikle et forvaltningsverktøy som kombinerer utbredelsen av sensitive arter med slike lydkart, for å få en oversikt over risikoområder. Forvaltere kan da bruke dette til å evaluere såkalt «Good environmental status» for undersjøisk lyd, som et slags «støyvarsel» for Nordsjøen. Verktøyet viser da hvor det er mye støy og hvor man har sårbare habitater. Verktøyet kan videre brukes til å fatte tiltak for å redusere risiko for negativ påvirkning av menneskeskapt støy på marint liv. Dette kan foregå for eksempel ved å flytte skipsleder eller begrense aktivitet i gitte perioder.
Deltagere fra Norge er Havforskningsinstituttet (HI) og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), som sammen skal bidra med data på lyd fra et kablet havobservatorium utenfor Lofoten–Vesterålen (LoVe). Problemet med Nordsjøen er at det er svært mye støy overalt og stort sett hele tiden. Bidraget fra LoVe, som befinner seg i et område med mye mindre menneskelig aktivitet, vil derfor være å gi en indikasjon på hvor mye støy vær og vind alene genererer.
Prosjektet startet opp i 2018 og vil pågå over tre år.
I prosjektet «Response relationship for fish» har målsetningen vært å finne ut hvilken type menneskeskapt støy som er mest forstyrrende for fiskens reproduksjon, og hvilken fase av reproduksjonen som er mest sensitiv for slike forstyrrelser.
Forskere på Havforskningsinstituttet har sammen med forskere fra Nederland, Portugal og USA gått gjennom publiserte studier av hvordan ulik menneskeskapt støy påvirker fisk. Påvirkning ble gruppert i tre kategorier; stress (som kan føre til endret adferd), maskering av lydsignaler og hørselstap. Først gjennomførte vi en metaanalyse for å teste hvilke støykilder som mest sannsynlig kunne gi en signifikant negativ påvirkning i de ulike kategoriene. I neste steg ble det gjennomført en litteraturstudie for å finne ut hvordan stress, maskering og hørselstap kan påvirke reproduksjon. Ut ifra disse to stegene kan vi forutsi hvordan forskjellige lyder muligens kan påvirke reproduksjon og lage prediksjon om dette. Prediksjonene fra denne analysen ble deretter sammenliknet med publiserte studier av hvordan en slik respons vil påvirke fiskens reproduksjon. Et vitenskapelig manuskript om dette er forventet innsendt til et vitenskapelig tidsskrift i løpet av våren 2019.
Hørselstudium
Det har ikke tidligere vært undersøkt hva makrellen hører, men den er antatt å høre over relativt lave frekvenser siden den mangler svømmeblære. For å forstå hvordan makrellen påvirkes av seismikklyd, er det viktig å ha en god forståelse av hvilke frekvensområder den hører og hvor den er mest sensitiv. I dette studiet ble mikrofoniske potensialer i makrellens ørestein (sacculus) målt mens fisken ble eksponert for vibrasjoner til ulike frekvenser. Høyest sensitivitet (best hørsel) ble målt i frekvensområdet 40–160 Hz. Makrellen hadde lav sensitivitet, under 20 Hz, og var ikke sensitiv over 320 Hz. Dette viser at makrellen har god hørsel i frekvensområdet hvor seismikken har mest energi.
Dette studiet er rapportert ved Universitetet i Oslo, og en publikasjon er under utarbeiding.
Høsten 2015 gjennomførte vi et pilotprosjekt på Forskningsstasjonen Austevoll for å undersøke adferdseffekter av lydeksponering av makrell i. Målsetningen var i første omgang å teste det eksperimentelle oppsettet, og å undersøke forskjeller i reaksjon til ulike lydkomponenter av et seismisk lydsignal.
Makrell i merd ble eksponert for tilbakespilling av opptak av seismikk skalert i forhold til hverandre for å ha ulikt maksimalt trykk og totalt energiinnhold, med frekvensområdet under 50 Hz fjernet. I tillegg eksponerte vi dem for to rene toner av ulik frekvens (112 og 14 Hz). Resultatene viste at makrellen reagerte langt sterkest til den rene tonen av 14 Hz, såkalt infralyd. I tillegg til å skille seg fra de andre eksponeringene ved å inneholde slik infralyd, hadde denne eksponeringen det høyeste nivået av partikkelakslerasjon av alle eksponeringene.
Dette tyder på at lav frekvens og/eller høy partikkelakslerasjon er viktig for å igangsette adferdsresponser hos makrell. Eksponeringen som gav nest sterkest reaksjon var den med det høyeste energinivået (lyddosen), noe som tyder på at også dette kan være viktig for å indusere adferdsresponser.
Det eksperimentelle oppsettet fungerte svært godt, og videoopptak av adferdsresponser viste seg å være den målemetoden som gav de tydeligste bildene på hvordan en adferdsrespons utartet seg.
Rapport fra forsøket finner du her.
Studien er også under arbeid som en vitenskapelig publikasjon som forventes ferdigstilt i løpet av våren 2019.
Dette studiet var en videreføring av MackSeis II, hvor samme type, men dypere merder ble brukt og lokalisert midtfjords og eksponert til seismikk for en autentisk, nedskalert luftkanon. Målsetningen var å undersøke om de samme adferdsresponsene som dokumentert i MackSeis I oppsto i respons til reell, gradvis opptrappende seismikklyd, og ved hvilke lydnivåer slike adferdsresponser inntreffer, samt å evaluere hvordan de potensielt kan påvirke dens fangbarhet. Villfanget makrell i merd ble studert ved hjelp av ekkolodd og videoovervåkning i merden mens den ble eksponert for gradvis økende lyd fra en luftkanon som ble tauet etter et fartøy som kjørte mot merden. Lydnivået inne i merden i form av trykk og partikkelakslerasjon ble målt med hydrofoner og en partikkelakslerasjons-sensor. Fiskens adferd be analysert i form av svømmehastighet, vertikal fordeling i merden, gruppedynamikk og stimadferd. Vi ønsket å gjøre forsøket som et dose-eskaleringsforsøk for å kunne identifisere ved hvilke lydnivåer ulike adfersresponser inntraff. Imidlertid fant vi ikke noen tydelige adferdsresponser i respons til seismikklyden, slik at noen slik terskel for respons ikke kan fastsettes basert på våre resultater. I tillegg til adferdsreaksjon hos makrell, undersøkte vi også tilsvarende hos laks og ørret på tre nærliggende oppdrettsanlegg, hvor adferd ble observert ved hjelp av videoovervåkning i merdene. Ingen endring i adferd hos oppdrettsfisk kunne verifiseres.
Rapport fra forsøket finner du her.