Utfyllinger i sjø som moloer, kaiutbygging og lignende

Permanente effekter

Ofte vil naturtyper i områder som fylles ut, ødelegges permanent. Hvor omfattende de permanente konsekvensene av en utfylling vil være er avhengig av hvor stor del av naturtypen som vil bli ødelagt gjennom tiltaket. Her vil det også være viktig å se et større område i sammenheng enn bare naturtypen på stedet. Dersom utfyllingen for eksempel vil halvere den eneste ålegressengen som ligger i tilknytning til et gytefelt utenfor tiltaksområdet, vil det kunne ha store konsekvenser. På den andre siden vil ikke nødvendigvis utfylling av en hel ålegresseng være like ødeleggende om det finnes mange viktige ålegressenger i umiddelbar nærhet.

Midlertidige effekter

Det vil kunne være midlertidige effekter i områdene rundt en utfylling, særlig i anleggsperioden. Disse effektene vil være avhengig av massene som deponeres til sjø, både med hensyn til størrelse og innhold. Finpartikulært materiale kan lett spres i et større område og føre til nedslamming. Bruk av siltduk kan redusere dette noe, men de minste partiklene vil ikke stoppes av en slik duk. Kaier omfatter gjerne utfyllinger med sprengstein, mens det må brukes større blokker til moloer. Plansaker knyttet til kaier og moloer kan også innebære undervannssprengninger, og avbøtende tiltak må gjennomføres deretter. 

Effekter utenfor inngrepet

Ofte vil hensikten med bygging av moloer og lignende være å skape lune havner som ikke er utsatt for strøm og bevegelse. Ved bygging av lange moloer vil dette kunne permanent endre strømmønsteret i et område. Strømmen vil kunne påvirke hvordan et gyteområde fungerer gjennom spredning av egg og hvor partikler i vannet sedimenteres. Både skjellsand og bløtbunnsområder i strandsonen vil være avhengig av bestemte strømmønster for å opprettholdes. Endring av strøm og vannbevegelse kan også forandre sammensetningen av alger på grunt vann innenfor moloer og kaier, og derved oppvekstforholdene for fiskeyngelen.
I anleggsfasen ved slike utfyllinger i sjø vil det kunne være midlertidige effekter gjennom utslipp av kjemikalier, utslipp av tungmetaller og spredning av finstoff.

Referanser

Hessen D. (1988) Biologiske effekter av partikler i vann. Limnos 3/88

Page M. (2014) Effects of total suspended solids on marine fish: Pelagic, demersal and bottom fish species avoidance of TSS on the Chatham Rise. Prepared for Chatham Rock Phosphate. NIWA rapport WLG 2014-7. National Institute of Water & Atmospheric Research Ltd, New Zealand. https://www.epa.govt.nz/assets/FileAPI/proposal/EEZ000006/Applicants-proposal-documents/5f52d0848a/EEZ000006-Appendix28-Page-2014b-TSS-and-Fish.pdf

Page M. (2014) Effects of total suspended solids on marine fish: Eggs and larvae on the Chatham Rise. Prepared for Chatham Rock Phosphate Ltd. NIWA rapport WLG 2012-61. National Institute of Water & Atmospheric Research Ltd, New Zealand.  https://www.epa.govt.nz/assets/FileAPI/proposal/EEZ000006/Applicants-proposal-documents/f2819f56f0/EEZ000006-Appendix27-Page-2014a-TSS-Eggs-and-Larvae.pdf

Reinardy,H.C., Pedersen, K.B., Nahrgang, J., & Frantzen, M. (2019). Effects of mine tailings exposure on early life stages of Atlantic cod. Environmental Toxicology and Chemistry 38: 1446–1454. https://doi.org/10.1002/etc.4415

Winther-Larsen, T. (2013). Siltgardiner. Funksjon, tilpassing og oppfølging. Statens Vegvesens Rapporter nr. 205. 35 s.  https://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/446565?_ts=13d44c902e8&fast_title=SVVrapport+205+Siktgardiner.pdf