Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2023

Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ansvaret for å koordinere overvåking, forskning og rådgiving som gjelder lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs norskekysten. Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres årlig for å skaffe et robust datagrunnlag til rådgivning. Spesielt i forhold til vurdering av bærekraft i forbindelse med produksjonsområdeforskriften (trafikklyssystemet), men også til andre relevante problemstillinger i forhold til lakselus på vill laksefisk.

Det er et mål at rapporterte luseverdier og biomassetall fra oppdrett skal kunne benyttes som pålitelige indikatorer på risiko for luseinfeksjon hos vill laksefisk, dvs. en smittemodell. Modellen skal baseres på at en beregner produksjonen av lakselus nauplier fra alle oppdrettsanlegg langs kysten. Deretter benyttes strømmodeller for å beregne tettheten av de infeksiøse kopepodittene i fjorder og langs kysten, og en søker å validere modellresultatene med prøvetaking av vill laksefisk.

Overvåking på vill laksefisk ble fra 2015 samordnet med resultatene fra ukentlige kjøringer av spredningsmodell for lakselus. Dette er i stor grad videreført selv om en benytter faste fjorder for tråling etter postsmolt laks og faste stasjoner for ruse/garnfangst av sjøørret. Fra 2017 ble overvåkingen i større grad rettet mot laks. Postsmolttrålingen ble utvidet med flere fartøy og flere fjordområder. I 2020 ble innsatsen på overvåking av sjøørret/sjørøye differensiert mellom tilstandsbekreftelser og fokusområder. Tilstandsbekreftelsen opprettholder et nettverk av faste stasjoner som undersøkes i en kortere tidsperiode 1 til 2 ganger i løpet av sesongen.

I fokusområdene undersøkes faste stasjoner sammenhengende over en lengre tidsperiode. I fokusområdene vil en i tillegg til standardisert overvåking, det vil si lusetelling på villfisk, også kunne studere andre viktige økologiske parametere i forhold til sjøørretøkologi og lakselus, inkludert overvåking av enkelte vassdrag med hensyn på utvandringstid, vekst, sjøoverlevelse og eventuell tidlig tilbakevandring som en følge av lakselus. Langsiktig overvåkning, både innen og over år, er essensielt for å kunne vurdere påvirkning fra lakselus på sjøørret på en god måte. Sjøørreten har en annen og mer variabel livshistorie enn laks, og kan blant annet regulere lusepåslaget ved å vandre tidligere opp i ferskvann enn normalt, noe som vil redusere dødelighet på grunn av lus. For tidlig tilbakevandring vil imidlertid også kunne redusere veksten i betydelig grad, og vil over tid kunne endre livshistorien til sjøørretbestander gjennom tilpasning til et høyt luseinfeksjonstrykk. Dette kan igjen medføre at bestandene endres i så stor grad at de kan oppfattes som tapt, fordi de i stor grad vil bestå av et redusert antall små fisk. Estimering av kun sjøoverlevelse vil derfor ikke alene kunne indikere påvirkning av lus på sjøørret, og det vil være viktig å overvåke sjøørret i fokusområder der både lusepåslag, overlevelse, vekst og vandringsmønster i sjøen registreres over en lengre periode. Det er også essensielt at denne typen overvåkning gjennomføres på en standardisert måte og opprettholdes over år, fordi trender kun kan identifiseres ved analyser av tidsserier. I tillegg gjøres en genetisk kartlegging for å øke kunnskap om blant annet leveområder.

I 2023 gjennomføres 4 ukers postsmolttråling etter laks i seks fjordsystemer. Sjøørret/sjørøye overvåkes på 28 stasjoner hvor 5 av disse er fokusområder. Undersøkelser med vaktbur på faste stasjoner er i 2023 gjennomført i to fjordsystemer med 2 perioder av 14 dager. Se figur 2 for detaljer.

Spredningsmodellen for lakselus har i løpet av mai måned indikert en forhøyet tetthet av kopepoditter flere plasser fra Vestlandet til Trøndelag. Dette gjelder blant annet i sentrale deler av Boknafjorden og Hardangerfjorden. Også i ytre deler av Nordhordland, Nordfjord, Romsdalsfjorden og Trøndelag viste modellen økt tetthet av kopepoditter i mai (figur 1). Overvåkingsprogrammet undersøker flere fjorder og stasjoner i de nevnte områdene, men det vil alltid være steder og tidspunkter hvor en ikke kan gjøre dirkete observasjoner. Spredningsmodellen gir derfor et helhetlig bilde over smittesituasjonen i tid og rom, og oppdateres ukentlig gjennom hele året. Se www.lakselus.no for siste oppdatering.

Overvåkingen i 2023 gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NORCE. Feltarbeidet i overvåkningsprogrammet gjennomføres fra begynnelsen av mai til siste del av juli.

I det følgende presenteres foreløpige data på vill laksefisk fra Sørlandet til Trøndelag i tabeller. En har benyttet begrepene lite, moderat og mye for å vurdere mengden lakselus registrert på villfisk i de ulike områdene. Bruken av bregrepene er gjort etter en samlet vurdering av datamaterialet hvor det legges vekt på andel fisk med lus, gjennomsnittlig mengde lus på disse og andel fisk mer mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt. Vurderingene er også påvirket av antall undersøkte individer, fiskestørrelse, variasjon og utvilkling over tid der dette er mulig å observere. Vi vil poengtere at dette er en foreløpig vurdering av datamaterialet, og at data ikke skal benyttes til vitenskapelige beregninger. Data til og med 11. juni er inkludert i rapporten. Fordi data er organisert etter ukenummer kan dette gi mindre avvik med senere rapporter. Ukenummer kan også i senere rapporter og sammenstillinger bli justert hvis data representerer en kortere periode som strekker seg fra slutten av en uke til begynnelsen av neste. Framdriftsrapporten gir likevel en realistisk oversikt over situasjonen i de undersøkte delene av norskekysten våren og forsommeren 2023. En endelig rapport vil være ferdig i løpet av høsten 2023. Da vil begrepsbruk, fullstendige kart over fiskelokaliteter, samt ferdig analyserte tabeller og figurer med fiske- og parasittdata bli inkludert. I tillegg vil det meste av laks være tilordnet aktuelt vassdrag/bestand ved hjelp av genetisk analyser.

2.1 - Sørlandet (PO 1, Svenskegrensen – Jæren)

I Sandnesfjord ved Risør og i Flekkefjord (figur 3) ble sjøørret undersøkt i uke 23. Sandnesfjord er en sørlig referanse i et område uten nærliggende oppdrett av laksefisk, og har vært undersøkt en rekke år i NALO. Flekkefjord har vært undersøkt siden 2018 og representerer den delen av produksjonsområdet med høyest tetthet av akvakultur. Det er ikke gjennomført postsmolttråling, bruk av vaktbur eller utvidet overvåking på sjøørret i PO 1.

I Sandnesfjord uke 23 hadde 21 % av sjøørreten lus, med en gjennomsnittlig intensitet på 2 lus/fisk, og ingen fisk hadde mer enn 0,1 lus/g som brukes som en grense for fysiologisk effekt av lakselus (tabell 1). I Flekkefjord ble det funnet lus på 51 % av sjøørreten, med en gjennomsnittlig intensitet på 4 lus. Heller ikke her ble det funnet individer med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt (tabell 1). Resultatene er tilsvarende som tidligere år, med lav prevalens og intensitet.

Resultatene fra Sandnesfjord samsvarer med tidligere undersøkelser fra områder uten oppdrett, og benyttes som referanse på normalt infestasjonsnivå hos sjøørret på denne tiden av året. I Flekkefjord ble det i år funnet tilsvarende lavt infestasjonsnivå på sjøørret, men denne har tidligere år lagt noe høyere. I 2023 forventes ingen negativ effekt på vill laksefisk som en følge av lakselus i produksjonsområde 1.

2.2 - Rogaland (PO 2, Ryfylke)

I Rogaland ble det trålt etter utvandrende postsmolt laks i Boknafjorden i fire sammenhengende uker fra og med uke 18 til og med uke 21. Sjøørret ble fanget med ruser/garn på to stasjoner: Ytre Årdalsfjord og Nedstrand. Det blir ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur i PO 2 i 2023.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i Boknafjordbassenget ble gjennomført fra 1. mai til og med 24. mai. Området for tråling er vist i figur 4.

Totalt ble det fanget 485 postsmolt av laks i Boknafjorden i 2023, med størst fangst i ukene 19-20 (da spesielt fra 11-16. mai) (tabell 2; figur 5).

Prevalensen på den trålfangete postsmolten var høyest uke 20, betydelig lavere både før og etter (tabell 2). Intensiteten økte fra 1 til 4 lus/fisk ukene 18-20, og andelen av fisk med > 0,1 lus/g økte fra 2 til 56% disse ukene (uke 21 ble det bare fanget 3 fisk).

I dette produksjonsområdet er infestasjonen av lus på sjøørret i Ytre Årdalsfjord og Nedstrand undersøkt uke 21 og 23 (figur 6). Alle stasjonene har tidligere år blitt undersøkt i NALO. Forsand er ikke undersøkt i 2023.

I Ytre Årdalsfjord økte prevalens fra 59 til 85% ukene 21 og 23, mens intensiteten falt fra 32 til 17 lus/fisk, og andelen av fisk med >0,1 lus/g var 41 og 35% disse ukene (tabell 3). Fisken fanget uke 23 er i snitt noe mindre enn den fanget uke 21. Sammenlignet med 2022, er det mindre lus på fisken fanget i Ytre Årdalsfjord. I Nedstrand ble det fanget svært få fisk (n= 4 og 6). Alle disse hadde lus (prevalens 100%), og intensiteten var 28 og 96 lus/fisk (tabell 3).

Oppsummert indikerer de foreløpige data fra postsmolttrålingen et lavt til moderat smittepress på utvandrende postsmolt laks, men noe økende prevalens og relativ intensitet i siste del av perioden. Helt i slutten var fangsten av postsmolt lav. På sjøørret ble det observert mye lakselus på begge undersøkte stasjoner, men antall undersøkte fisk fra Nedstrand er lavt. Lakselus har sannsynligvis hatt liten til moderat negativ effekt på utvandrende laks i den aktuelle perioden. For sjøørret i store deler av fjordsystemet har lakselus sannsynligvis hatt en negativ effekt i 2023.

2.3 - Hardanger (PO 3, Karmøy – Sotra)

I Hardangerfjorden ble det trålt etter utvandrende postsmolt laks sammenhengende i fire uker fra og med uke 18 til og med uke 21. Sjøørret blir fanget med ruser/garn på tre stasjoner, hvor av en av dem er fokusområdet Etne med utvidet overvåking i tid. I tillegg ble det satt ut vaktbur i fjordsystemet etter samme modell som tidligere år. I denne rapporten presenteres foreløpige data fra postsmolttråling og fra sjøørret t.o.m. uke 23. Data fra vaktbur presenteres ikke i denne rapporten.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i Hardangerfjorden ble gjennomført fra 4. mai til og med 28. mai. Det meste av innsatsen ble lagt til den sørvestlige delen av fjordsystemet (grønt område i figur 7), mens i midtre delen av fjordsystemet (skravert grønt område i figur 7) ble det bare trålt 2 ganger (2 + 2 dager) i løpet av perioden.

Fangstene av laks i trålen var lavere enn forrige år, med total 107 postsmolt av laks fanget i 2023 (figur 8, tabell 4). Størst fangst var i ukene 19 og 20.

Prevalens på den trålfangete laksen økte fra 33 til 87% i løpet av de 4 ukene det ble trålt, mens intensiteten økte fra 1 til 23 lus/fisk de samme ukene. Andelen av fisk med > 0,1 lus/g økte tilsvarende, og var høyest de to siste ukene med 76-78 % (tabell 4).

Etne er fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret i PO 3 og blir undersøkt sammenhengende over en periode på fem uker. I denne rapporten presenteres data for de tre første ukene, fra og med uke 21 til og med uke 23. I tillegg blir det gjort kortere undersøkelser på stasjonene Rosendal og Ålvik lengre inn i Hardangerfjordsystemet. Alle stasjoner for overvåking av sjøørret i dette området har tidligere vært med i NALO gjennom mange år (figur 9).

Resultater fra undersøkelsen av sjøørret ved disse stasjonene er presentert i tabell 5. I Etne var prevalens relativt høy (77-91%) alle ukene, og gjennomsnittlig intensitet i disse ukene var mellom 13 og 21 lus/fisk. Andelen av fisk med > 0,1 lus/g var relativt høy alle ukene, 44-68%. Tilsvarende nivåer av lus ble observert både i Rosendal og Ålvik uke 23 (tabell 5).

Oppsummert indikerer data fra postsmolttrålingen økende smittepress på utvandrende laks fra Hardangerfjordsystemet, men det er fanget mindre laks enn tidligere år. I de to siste ukene er prevalens på mer enn 80 % og andelen med mer enn 0,1 lus per gram kroppsvekt er over 70 %. Foreløpige data fra de undersøkte ruse/garnstasjoner indikerer et moderat til høyt smittepress på sjøørret i hele fjordsystemet. Lakselus har sannsynligvis hatt en negativ effekt på flere bestander av utvandrende laksesmolt og beitende sjøørret i Hardangerfjorden i 2023.

2.4 - Sogn og Fjordane (PO 4, Nordhordland – Stadt)

I Sogn og Fjordane ble det trålet etter utvandrende postsmolt laks i ytre del av Sognefjorden og ytre del av Nordfjord sammenhengende i fire uker fra og med uke 19 til og med uke 22. Sjøørret blir fanget med ruser/garn på flere stasjoner. NORCE gjennomfører feltinnsamlingen på stasjonene Herdlafjorden og Herøyosen hvor overvåkingen strekker seg over en lengre tidsperiode. I Sognefjorden undersøkes Bjordal og Balestrand i kortere tidsrom. I tillegg undersøkes laksefisk med en rusestasjon ved Måløy ytterst i Nordfjord lengst nord i produksjonsområdet. Det blir også benyttet vaktbur i Sognefjorden, data fra disse blir ikke presentert i denne rapporten.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i ytre del av Sognefjorden ble gjennomført fra 10. mai til og med 4. juni. Området for tråling er vist i figur 10. Fangsten var lavt de første to ukene og økte betydelig i de siste to ukene (figur 11, tabell 6). Totalt ble det fanget 643 postsmolt av laks i Sognefjorden i 2023.

Prevalens for den trålfangete postsmolten av laks fanget i trål økte fra 17 til 95% gjennom perioden det ble trålt (tabell 6), mens intensiteten økte fra 1 til 16 lus/fisk (merk lav n de to første ukene). Andelen av laksen med > 0,1 lus/g var 51 og 93 % de to siste ukene.

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i ytre del av Nordfjorden ble gjennomført fra 8. mai til og med 3. juni, dvs. omtrent sammenfallende med trålingen i Sognefjorden. Området for tråling er vist i figur 12. Fangsten var høyest i andre uken (uke 20) og gikk gradvis ned de siste to ukene (figur 13, tabell 7). Totalt ble det fanget 425 postsmolt av laks i Nordfjord i 2023.

Omtrent halvparten av den trålfangete laksen i Nordfjord hadde lus første og siste uken, mens prevalens var 83-84% ukene 20-21 (tabell 7). Intensitet varierte mellom 2 og 7 lus/fisk, og andelen av laksen med > 0,1 lus/g var 22-27 % første og siste uken, 58-64 % ukene 20-21.

Herøyosen er fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret i PO 4 og blir undersøkt sammenhengende i seks uker. I denne rapporten presenteres data for de første ukene (ukene 21-23). I tillegg er ørret fanget på rusen i Herdlafjord i ukene 19-21 inkludert. Det er også gjort flere kortere undersøkelser på stasjonene Bjordal, Balestrand og Måløy. Første runde fra disse stasjonene er inkludert i rapporten. Samtlige stasjoner for overvåking av sjøørret i dette området har vært med i NALO tidligere år (figur 14).

Resultater fra undersøkelsen av sjøørret ved disse stasjonene er presentert i tabell 8. Prevalens har vært relativt høy på alle stasjonene alle ukene (74-100 %). I Nordhordland var intensiteten i Herøyosen mellom 29 og 39 lus/fisk, og andelen av sjøørret med > 0,1 lus/g var høy, 78-92 %. I Herdlafjorden ble det observert høyere verdier, her hadde fra 73-100% av fisken mer enn 0,1 lus/g.

I Sognefjorden var både intensitet og andel av fisk med > 0,1 lus/g lavest i Bjordal (26%), og relativt høy i Balestrand (69-70%). I Måløy var intensitet 59 lus/fisk, 71% av fisken hadde mer enn 0,1 lus/g (tabell 8).

Oppsummert indikerer data fra postsmolttrålingen i ytre Sognefjorden et økende smittepress på utvandrende laks i området med moderat til høyt påslag de siste ukene. Postsmolttrålingen i Nordfjord indikerer et moderat til høyt smittepress på utvandrende laks, med de høyeste påslagene i midtre del av perioden. Med unntak av første runde i Bjordal indikerer data fra sjøørret et moderat til høyt smittepress ved alle undersøkte stasjoner i produksjonsområdet. Lakselus har sannsynligvis hatt en negativ effekt på utvandrende laks fra både Sognefjorden og Nordfjord, og på sjøørret i de undersøkte områdene i 2023.

2.5 - Møre og Romsdal (PO 5, Stadt – Hustadvika)

I ytre deler av Romsdalsfjorden ble det trålet etter utvandrende postsmolt laks i en periode på fire sammenhengende uker (uke 20-23). I tillegg blir det gjort undersøkelser på sjøørret på to stasjoner. NINA gjennomfører undersøkelsene i Vantefjorden og Frænfjorden, hvor førstnevnte er et fokusområde med utvidet overvåking Alle stasjonene er tidligere undersøkt i forbindelse med NALO. Det blir ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur i PO 5

Trålingen etter utvandrende postsmolt av laks i ytre del av Romsdalsfjorden ble gjennomført fra 15. mai til og med 11. juni. Området for tråling er vist i figur 15 . Det ble generelt fanget lite postsmolt i Romsdalsfjorden igjennom hele perioden 2023, med høyest fangst i uke 22 (figur 16, tabell 9). Totalt ble det fanget 127 postsmolt av laks i 2023.

Resultater fra postsmolttrålingen er presentert i tabell 9. I ukene 21-22 var prevalens 73-76%, intensitet 3-6 lus/fisk, og 19-47 % av fisken hadde > 0,1 lus/g. Merk lav n ukene 20 og 23.

Vatnefjorden ble valgt til fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret i PO 5 og blir undersøkt sammenhengende i seks uker. I denne rapporten presenteres data for de 2 første ukene. I tillegg blir det gjort kortere undersøkelser på stasjonene Frænfjorden og Ørsta. Alle stasjonene for overvåking av sjøørret i dette området har vært med i NALO tidligere år (figur 17).

Resultater fra undersøkelsen av sjøørret ved disse stasjonene er presentert i tabell 10. Prevalens var mellom 68 og 100% på de ulike stasjonene de ulike ukene, mens intensitet var 26-35 lus/fisk i Vatnefjord, 13 lus/fisk i Frænfjord og 26 lus/fisk i Ørsta. Andelen av fisk med > 0,1 lus/g var fra 53-94 %.

Oppsummert indikerer foreløpige data fra postsmolttrålingen et moderat til høyt smittepress på utvandrende laks fra Romsdalsfjordsystemet. Lavt antall i begynnelsen og slutten gir imidlertid høy usikkerhet for indikasjonene. Data fra sjøørret i Vatnefjord, Frænfjord og Ørsta indikerer et moderat til høyt smittepress i det aktuelle tidsrommet. Lakselus har sannsynligvis hatt en negativ effekt på utvandrende laks i Romsdalsfjordsystemet og på beitende sjøørret ved de undersøkte stasjonene i produksjonsområdet i 2023.

2.6 - Sør-Trøndelag (PO 6, Nordmøre og Sør-Trøndelag)

Det blir ikke gjennomført postsmolttråling i ytre Trondheimsfjorden i 2023. En lengre tidsserie har vist gjennomgående lavt lusepåslag på utvandrende postsmolt fra dette området. En har derfor valg å prioritere postsmolttråling i områder med større usikkerhet, og reduserer foreløpig innsatsen i Trondheimsfjorden til hvert andre år. I PO 6 blir det gjennomført undersøkelser på sjøørret fra to faste stasjoner. NINA gjennomfører undersøkelsene ved Agdenes og på Hitra, hvor førstnevnte er et fokusområde med utvidet overvåking. Det er ikke gjennomført undersøkelser med vaktbur i PO 6.

Agdenes ble valgt til fast stasjon for utvidet overvåking på sjøørret i PO 6 og blir undersøkt sammenhengende i seks uker. I denne rapporten presenteres data for de 2 første ukene, uke 22 og 23. I tillegg vil det bli gjort kortere undersøkelser fra stasjonen på Hitra. Kun data fra første runde fra Hitra er inkludert i denne rapporten. Begge stasjoner for overvåking av sjøørret i dette området har vært med i NALO tidligere år (figur 18).

Resultater fra undersøkelsen av sjøørret ved disse stasjonene er presentert i tabell 11. Ved Agdenes var prevalens 100% begge ukene, intensitet økte fra 37 til 78 lus/fisk, og andelen av fisk med > 0,1 lus/g var 81-89%. Det var mindre lus på sjøørreten fanget ved Hitra, prevalens 67%, intensitet 21 lus/fisk, og andelen av fisk med > 0,1 lus/g var 9%.

Oppsummert indikerer foreløpige data fra sjøørret et høyt smittepress ved Agdenes. På Hitra indikerer foreløpige data noe lavere smittepress, men stor gjennomsnittlig fiskestørrelse påvirker relativ intensitet i dette området. Lakselus har derfor sannsynligvis en negativ effekt på beitende sjøørret ved de undersøkte stasjonene i produksjonsområde 6.

3.1 - Status mai og juni 2023

Denne framdriftsrapporten dekker området fra Sørlandet til Trøndelag. Øvrige områder lengre nord og utvidede tidsserier vil bli rapportert i sluttrapporten høsten 2023. Status på utvandrende laks og sjøørret i denne rapporten er foreløpig og kan bli justert når mer data og analyser blir tilgjengelig.

3.1.1 - Postsmolt laks

I Boknafjorden i Rogaland er det generelt lite lus på postsmolt laks i begynnelsen av trålingen, men det observeres en økning i siste del av perioden. Dette er omtrent på samme nivå som i 2022, men fordelingen er noe annerledes i tid. Det forventes derfor en liten til moderat negativ effekt av lakselus i 2023.

I Hardangerfjorden ble det i 2023 observert mye lakselus på utvandrende postsmolt i siste del av perioden. Situasjonen ligner på den som ble observert i 2022, men fangstene i år var betydelig lavere enn året før, med påfølgende økt usikkerhet. Foreløpige data indikerer moderat til stor negativ effekt av lakselus på utvandrende postsmolt i Hardangerfjordsystemet i 2023.

I Sognefjorden ble det observert en økning i påslag av lakselus på utvandrende postsmolt gjennom trålperioden i 2023. Sammenlignet med 2022 var observasjonene lavere i begynnelsen, men økte betydelig mot slutten. Fangsten av laks i ytre Sogn var lav i begynnelsen, men tok seg kraftig opp de siste 2 ukene. Foreløpige data indikerer en stor negativ effekt på den utvandrende postsmolten i 2023.

I Nordfjord ble det observert moderat til høyt påslag på den utvandrende postsmolten av laks gjennom hele perioden i 2023. Dette er første gang på flere år at det tråles etter postsmolt laks i denne fjorden. En kan derfor ikke sammenligne med tidligere år, men de foreløpige data indikerer en moderat til stor negativ effekt av lakselus på utvandrende laks fra elvene i denne delen av produksjonsområdet i 2023.

I Romsdalsfjorden var fangstene bedre enn de siste to årene, og det ble funnet moderat til høyt påslag av lakselus på utvandrende laks i 2023. Lavt antall fisk gir fremdeles økt usikkerhet i første og siste uke. Foreløpige data indikerer moderat negativ effekt av lakselus på utvandrende laks i denne delen av produksjonsområdet i 2023.

3.1.2 - Sjøørret

På Sørlandet (PO1) er det lite oppdrett, foruten i Flekkefjordområdet. Det ble i 2023 observert lite lus på sjøørreten i Sandnesfjord, noe mer i Flekkefjord. Foreløpige data indikerer liten negativ effekt av lakselus fra oppdrett på sjøørret på Sørlandet i 2022.

I Boknafjorden (PO2) var infestasjonen på sjøørret generelt høy på begge stasjonene undersøkt, men antall fanget var lavt i Nedstrand. Det var mindre lus på sjøørreten på begge stasjonene enn i 2022. Foreløpige data indikerer en stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene av Boknafjorden i 2023.

I Hardangerfjorden (PO3) varierte infestasjonen noe på sjøørret mellom ytre og indre del av fjordsystemet, men det ble funnet relativt høy infestasjon på alle stasjonene. I indre (Ålvik) og midtre (Rosendal) del ble det funnet noe mer lus på sjøørret enn i 2022, mens i ytre del (Etne) var infestasjonen noe lavere enn tilsvarende periode i 2022. Foreløpige data indikerer stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte delene av fjordsystemet i 2023.

I Nordhordland (PO4) ble det som flere tidligere år funnet mye lus på sjøørret igjennom hele den undersøkte perioden. Foreløpige data indikerer derfor en stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i dette området også i 2023.

I Sognefjorden (PO4) ble det funnet noe lus på sjøørret i ytre del (Bjordal), mens det var betydelig mer lus på fisken lengre inn (Balestrand). Dette er motsatt mønster av hva som ble observert i 2022. Foreløpige data indikerer liten til stor negativ effekt av lakselus i de undersøkte delene av Sognefjorden i 2023.

Ved Måløy i Nordfjord (PO4) ble det også i 2023 funnet mye lus på sjøørret, men noe lavere infestasjon enn i 2022. Foreløpige data indikerer en stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i ytre del av Nordfjordsystemet.

I Storfjorden (PO5) ble det funnet relativt mye lakselus på sjøørret i Ørsta. Stasjonen er ikke undersøkt i 2022. Foreløpige data indikerer fra moderat til stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene i 2023.

I Romsdalsfjorden (PO5) ble det funnet moderat til høyt påslag av lakselus på sjøørret i Vatnefjorden, noe mer lus enn i 2022. I Frænfjorden ble det funnet noe lavere påslag av lakselus på sjøørreten, omtrent på nivå med observasjonene i 2022. Foreløpige data indikerer en moderat til stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte delene av fjordsystemet i 2023.

Ved Agdenes i ytre del av Trondheimsfjorden (PO6) ble det funnet et høyt påslag av lakselus på sjøørret, og det var mer lus på sjøørreten enn tilsvarende periode i 2022. Ved Hitra lengre vest i området ble det observert lavere påslag av lakselus på sjøørret, lavere enn i 2022. Foreløpige data indikerer fra moderat til stor negativ effekt av lakselus på sjøørret i de undersøkte områdene i 2023.