Program for overvåking av fôr til landdyr

Overvåknings- og kartleggingsprogrammet for landdyr fôr (OK-program 43363) utføres på vegne av Mattilsynet som en del av Norges oppfølging av nasjonalt og Europeisk regelverk på dyrefôr. Havforskningsinstituttet (HI) utfører en del av analyseporteføljen i dette overvåkingsprogrammet. 

I 2023 ble det mottatt 39 prøver av fôr som ble analysert for prosesserte animalske proteiner (PAP) og Salmonella. Alle prøver var fôr til landdyr, bl.a. storfe, melkekyr, lam og fjørfe. Det ble tatt ut prøver fra virksomheter med ulik geografisk fordeling og på ulike tidspunkt av året. 

Det er Mattilsynets hovedkontor som utarbeider den årlig prøvetakningsplanen, og det er Mattilsynets inspektører som er ansvarlige for uttak og forsendelse av prøver. Prøvene blir registrert ved mottak hos Havforskningsinstituttet (HI) og deretter analysert ved laboratoriet for molekylærbiologi. Laboratoriene ved HI er utpekt som nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for fagområdene animalske proteiner i dyrefôr og analyser og testing av zoonoser (Salmonella).

2.1 - Prosessert animalsk protein (PAP)

Prosessert animalsk protein (PAP) kommer fra den engelske beskrivelsen «processed animal protein», og består av materiale av animalsk opprinnelse som må bearbeides før det kan brukes som fôr til produksjonsdyr. Beinmel, fiskemel, blodmel og fjørmel er eksempler på PAP. Det er TSE-forskriften som er det mest sentrale regelverket for bruk av PAP i fôr til produksjonsdyr, og setter strenge begrensinger i bruk av PAP til fôr. I tillegg kommer animaliebiproduktforskriften som setter forbud mot å fôre dyr med bearbeidet protein fra samme art.

TSE-regelverket har som formål å forebygge, ha kontroll med og utrydde overførbare (transmissible) spongiforme encefalopatier. Dette er en gruppe hjernesykdommer som karakteriseres ved et svampeaktig utseende under mikroskop, og som er er en progressiv og dødelig sykdom som påvirker hjerne og nervesystemet til dyr, og som kan overføres til mennesker. Bakgrunnen for TSE-forskriften i EU og i Norge er det store utbruddet av sykdommen kugalskap (bovine spongiform encefalopati; BSE) i Storbritannia på 1990-tallet. Sykdommen rammet storfe, men det ble også påvist smitte fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker, i form av sykdommen Creutzfeldt-Jakob disease. Smittestoffet er antatt å være prioner som er misfoldede proteiner som kan påvirke normale proteiner. 

Begrensningene i TSE-forskriften har gradvis lettet de senere år, med åpning for bruk av insektmel i fiskefôr i 2018, og lov å bruke PAP fra svin til fjørfe, og PAP fra fjørfe til svin i 2021. Artsbarrieren er fremdeles viktig, samt forbudet om bruk av PAP fra drøvtyggere. Det er fremdeles forbudt å bruke PAP i fôr tilegnet drøvtyggere, med unntak av fiskemel i melkeerstatning til ikke-avvente drøvtyggere. Det er tillatt å bruke ruminant hydrolyserte proteiner fra hud, melk og melkeprodukter samt råmelk og derivater fra råmelk, ikke-ruminant kollagen og gelatin, ikke-ruminant hydrolyserte protein, samt egg og eggprodukter. Se Mattilsynets veileder for proteiner og mineraler av animalsk opprinnelse i fôr.

Innhold av animalske bestanddeler i fôr identifiseres i mikroskop med bakgrunn i karakteristiske trekk ved partikler fra de animalske produktene. Komponenter med unike karakteristika kan være muskelfibre, brusk, bein, hår, blod, fjær, eggeskall, fiskebein og fiskeskjell. Det må være funn av over 5 partikler fra landdyr eller fisk før prøven blir karakterisert som positiv.

Innhold av forbudte prosesserte animalske proteiner (PAP), dvs mel av kjøtt, fisk, bein og innmat fra drøvtyggere ble undersøkt i 39 fôr til landdyr i 2023. Innhold av insekter ble ikke vurdert. Resultatet fra undersøkelsen viste ingen påvisning av ulovlig PAP i fôrene (Tabell 1). I ett av de undersøkte fôrene, som var et fôr tiltenkt hest, ble det påvist bestanddeler av fisk. Fiskemel er lovlig PAP i fôr til hest.  

2.2 - Salmonella

Enteriske bakterier i slekten Salmonella infiserer og vokser i tarmen hos dyr og mennesker. Salmonella er globalt sett en av de vanligste årsakene til matforgiftning og gastroenteritt, som kan forårsake alvorlig sykdom og i enkelte tilfeller død. Smitteveien er fekal-oral, og skjer som oftest via kontaminerte næringsmidler. I Norge er de vanligste variantene av Salmonella S. Enteritidis og S. Typhimurium, men det finnes over 2500 serovarianter. Det er nulltoleranse for Salmonella (0 cfu/g) i fôrmidler til matproduserende landdyr i EU/Norge.

På grunn av historiske effektive kontrolltiltak i husdyrproduksjonen, kaldt klima og desentralisert husdyrhold er Salmonella et relativt lite problem i Norge sammenlignet med andre land. Norskproduserte husdyr er derfor sjelden smittet med Salmonella, og det påvises sjelden Salmonella i norskproduserte kjøtt- og fjørfeprodukter.

I 2023 ble 20 prøver av fôr til landdyr undersøkt for tilstedeværelse av Salmonella. Resultatet fra undersøkelsen viste ingen påvisning av Salmonella (Tabell 2).

Laboratoriene ved HI er akkreditert av Norsk akkreditering etter standarden ISO-EN 17025. HI er også utpekt som NRL for PAP metodene (fagområdet; animalske proteiner i dyrefôr) og Salmonella i sjømat (fagområdet; analyser og testing av zoonoser). Ved påvisning av PAP eller Salmonella blir Mattilsynet varslet gjennom et eget varslingssystem.

PAP-metoden baserer seg på regelverket (EU) No 51/2023 og gjeldende Standard Operating Procedure (SOP): «EURL-AP SOP slide preparation and mounting» og «EURL use of staining reagents» (http://eurl.craw.eu/en/187/method-of-reference-and-sops) etablert av EU Reference Laboratory for Animal Proteins (EURL-AP). Metoden skal kontrollere innhold av PAP i fôr og har en deteksjonsgrense på 0,1% (w/w) inklusjon av animalske proteiner. I mikroskopimetoden skal det kunne skilles mellom innslag i fôr fra pattedyr, fugler og fisk.

Fôr analyseres for tilstedeværelsen av Salmonella med ISO 6579-1:2017. Denne metoden inkluderer oppformering i to selektive buljonger, fulgt av utstrykning på to selektive agarskåler. Eventuelle funn bekreftes ved bruk av MALDI-TOF-MS og sendes til Veterinærinstituttet for serotyping.

4.1 - Tabell 1. Prosesserte animalske proteiner

Resultater for analyse av prosesserte animalske proteiner (PAP) i fôr til landdyr mottatt i 2023. Resultatene gis for PAP av landvirveldyr (bein, brusk, hår), PAP av fisk (skjell, otolitt, gjelle, bein), og annen PAP (blod, muskel, eggeskall). Resultater oppgis som «påvist» eller «ikke påvist», enhet er per prøve.  

4.2 - Tabell 2. Salmonella

Resultater for analyse av Salmonella i fôr til landdyr mottatt i 2022. Resultater oppgis som «påvist» eller «ikke påvist», enhet er per 25g prøve.

Det var ingen ingen funn av ulovlig PAP eller bakterien Salmonella i fôrene som ble undersøkt i dette overvåkingsprogrammet i 2023.